Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

Undervisning i petroleumsfag og malmgeologi er i ferd med å bli tatt ut ved de fleste norske universiteter. Hvor skal da energien og mineralene vi trenger komme fra, spør Knut Bjørlykke.


BjørlykkeProfessor emeritus Knut Bjørlykke. Foto: Ronny Setså

Det ser nå ut til at petroleumsfag og også malmgeologi holder på å bli tatt ut av undervisningen ved de fleste norske universiteter. Det bevilges nesten ikke midler til forskning på disse områdene, mens vi har prosjekter rettet mot geologien på Månen og Mars.

Begrunnelsen er vel at vi om noen år ikke kommer til å ha hverken oljevirksomhet og gruvedrift i Norge.

Vi kan stå uten kompetanse relevant for virksomheter som ansetter de fleste geologene her i verden, og vi kan da ende opp med å måtte importere mye av både olje og metaller produsert i andre land for å dekke nødvendig eget forbruk.

Dette vil gi store mengder utslipp og forurensning i de landene som må produsere disse ressursene for oss.

Det vil gjøre noe med selve geologifaget ved at vi tar ut de viktigste anvendelsene og forskning og undervisning knyttet til dette.

De teoretiske sider av geologifaget har hatt størst prestisje, men utvinningen av råstoffer som olje og metaller har bidratt sterkt til forståelsen av grunnleggende geologiske prosesser. Dette gjelder særlig malmgeologi, mineralogi, petroleumsgeologi og hydrogeologi hvor tilgangen på geologiske prøver og data (boring, gruvedrift og seismikk) har vært viktig.  

Å finne og å utvinne ressurser gir en konkret motivasjon for å forstå hvordan bergartene er dannet.

Startet med bergfag, deretter petroleum

For å ivareta kompetansen både praktisk og teoretisk ble det fra 1500-tallet etablert bergskoler, særlig i Tyskland og også i Norge. Bergseminaret på Kongsberg (fra 1757) underviste ikke bare i fag som hadde med selve gruvedriften å gjøre. Det var den første høyere læreanstalt i Norge.

Da Universitetet i Oslo ble etablert i 1813, var geologiske fag viktige. I årene 1850-1880 hadde bergfag de fleste studentene av studiene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

På denne tiden var det etablert en rekke gruver i både i Sør- og Nord-Norge. Gruveindustrien var en av få virksomheter som stilte store krav om utdannelse, og da Norges tekniske høgskole ble etablert i 1912 måtte professor J.H.L. Vogt flytte fra Universitetet i Kristiania til Trondheim for å etablere studier for ingeniører og geologer med vekt på gruvedrift ved den nye høyskolen.

Gruveindustrien var da av stor betydning økonomisk og teknologisk, men i 1950-årene var norsk gruvevirksomhet preget av nedgang og det ble ansatt få geologer.

Da Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1958 skulle flytte til Trondheim fantes det bare 60 geologer i offentlige og private virksomheter i Norge.  

Antallet geologstudenter og geologer var lavt i Norge frem til oljevirksomheten begynte å etablere seg på norsk sokkel på 1970-tallet.

I 1950 - 1965 årene ble det ved UiO undervist i klassiske geologiske fag med lite vekt på praktisk anvendelse, bortsett fra at noen hadde feltarbeid ved våre gruver.

Vi brukte læreboken «Theoretical Petrology» av Tom Barth og i den var det lite om anvendt og praktisk geologi. I perioder var det opptil tre professorer og flere stipendiater som hadde trilobitter som sitt viktigste forskningsfelt.

Kvartærgeologi ble betraktet som et eget fag som hadde anvendelser mot jordbunnslære og grunnvann.

Det var en betydelig motstand mot oljegeologi i den tidlige fasen da oljevirksomheten skulle introduseres (1965-1980), særlig ved UiO. Det kunne være av politiske grunner, men for en stor del kan det skyldes frykt for fag som kunne ekspandere på bekostning av de tradisjonelle geologiske disiplinene.  

Ved UiB hadde geologiundervisningen ikke så lange tradisjoner, og motstanden mot petroleum var mindre og det var et sterkt miljø i geofysikk ved Jordskjelvstasjonen. Universitetsledelsen ved UiB (ved universitetsdirektør Magne Lerheim og rektorer) valgte å satse på et mer yrkesrettet program for petroleumsgeologi og geofysikk enn ved UiO.

Jeg ble invitert av universitetsledelsen til å søke det første professoratet i Petroleumsgeologi ved UiB.  Ved NTH ble det utdannet bergingeniører og det tok også tid før NTH satset på petroleumsundervisning basert på professorer som var pensjonerte geologer og ingeniører fra oljeindustrien i 1970-årene.

Svak norsk rekruttering

Selv om utdanningene av geologer, særlig oljegeologer og geofysikere, ved norske universiteter økte kraftig, var den alt for liten til å dekke behovet. Over to tredjedeler av geologene som jobbet i Norge i industrien eller akademia var rekruttert utenfra.

NGU ansatte i en periode 50 geologer hvorav 45 var rekruttert utenfor Norge. Det vil si at bare 10 prosent av geologene som skulle kartlegge norsk geologi og arbeide med norske ressurser var utdannet i Norge.

Det er bra og helt nødvendig å få forskere fra mange land til å rekruttere forskerstillinger i Norge. Men det er et problem når rekrutteringen til norske undervisnings- og forskerstillinger innen mange viktige fagområder som geofag blir for svak.

Flere av universitetene gir nå nesten all undervisning i geofag på engelsk. Norsk fagterminologi er i ferd med å forsvinne. En vitenskapelig karriere vurderes for meste på basis av publikasjoner og siteringer. Da teller grunnforskning på generelle og allmenne problemer mest.

Undervisning og annet arbeid på instituttene som krever kunnskap om lokale geologiske forhold og problemstillinger tillegges vanligvis mindre vekt.

Mens professorater og andre statlige vitenskapelige stillinger tidligere var mest attraktive, vill mange godt kvalifiserte forskere nå søke bedre lønnede stillinger i industri eller konsulentselskaper. Offentlig ansatte forskere kommer ifølge Forskerforum (26/8 2021) dårligst ut i forhold til privat sektor.

Motstand mot norsk råvareproduksjon

Hvis vi stopper all leting og produksjon av olje og gass blir geologifaget sterkt redusert i Norge, og produksjonen av råvarer vil i større grad foregå i andre land. Norsk miljøbevegelse protesterer mot norsk gruvedrift ved for eksempel Repparfjord, mens det planlegges store batterifabrikker i Norge.

Men hvor skal metallene komme fra? De må produseres i andre, ofte fattige, land som ikke kan stille strenge miljøkrav for gruvedriften.

Mange av metallene som samfunnet etterspør forekommer i små konsentrasjoner slik at det må sprenges ut store mengder bergarter for hvert kilo metall som skal produseres. Det må også brukes mye fossil energi til gruvedriften, til mineralseparasjonen og til smeltingen frem til rent metall.

Det er vanskelig å beregne hvor mye energi (også olje) som trengs til å utvinne metaller til et bilbatteri på 500-600 kg (for eksempel i en Tesla). Ved å satse på elbiler blir det mindre CO2- utslipp Norge, men forurensningene øker ved gruvedrift i fattige land.

Vi trenger internasjonalt sammensatte forskningsgrupper som står sterkt når det gjelder grunnleggende geologiske prosesser, men vi må også styrke utdannelse i anvendt geologi, geofysikk og ingeniørgeologi.

Dette gjelder Ikke minst forskning rettet mot miljøproblemer rettet mot norske forhold og natur.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: