Mandag 21.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Sunniva Vatle har rekonstruert fortidens klima nær Antarktis ved å innhente og analysere glasiale sedimenter ved Hambergbreen. Her forteller hun om masteroppgaven sin.

Sunniva Vatles masteroppgave omhandler prøvetaking og analyser av sedimentkjerner fra en proglasial innsjø samt geomorfologisk kartlegging fra Syd-Georgia i Sørishavet. Dette har gitt en detaljert forståelse av hvordan breen på øyen har variert i størrelse de siste tusen årene.

- Ved å innhente og analysere sedimenter fra en proglasial innsjø, har jeg kunnet rekonstruere brefluktuasjoner tusen år tilbake i tid, forteller Vatle, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.

- Dette er mulig da det er påvist en positiv korrelasjon mellom glasiale sedimenter fra proglasiale innsjøer og brestørrelse. Litt forenkelt kan en si at jo større innslaget er av glasiale (grove) sedimenter, desto større var breen, opplyser hun.

Vatles masteroppgave er en del av forskningsprosjektet SHIFTS som arbeider med proglasiale innsjøsedimenter fra Syd-Georgia og Kerguelen i Sørishavet samt Norge og Svalbard i Nord-Atlanteren. Det overordnede formålet til SHIFTS er å sammenligne de polare regionene for å se på likheter og ulikheter i breaktivitet i fortiden mellom disse områdene.

530x353 hambergbreenSunniva Vatle foran en proglasial innsjø på øygruppen Syd-Georgia i Sørishavet. Hambergbreen i bakgrunnen. Posisjonen til Syd-Georgia er markert i rødt innfelt i kartet i hjørnet. Foto: Sunniva Vatle

Vatle forteller at Syd-Georgia er et klimatisk sensitivt område som ligger innenfor polarfronten på grensen mellom Antarktis og midtre breddegrader. Klimaet er kaldt og store deler av øyen er dekket av breer.

Breene reagerer raskt på endringer i atmosfæriske og oseanografiske forhold og en kontinuerlig rekonstruksjon av brefluktuasjoner kan brukes som indikasjon på klimatiske endringer, både i forhold til temperatur og nedbør.

Resultatet fra analysene av innsjøsedimentene ved Hambergbreen er blant annet gjengitt i et diagram som viser likevektslinjen til breen (se under). En høy likevektslinje indikerer et relativt mildt klima, og en lav likevektslinje et  kjøligere klima. Diagrammet strekker seg tilbake til år 950.

Likevektslinjen for Hambergbreen (rød linje) er sammenliknet med likevektslinjen for Østre Okstindbre i Nord-Norge (blå linje).

- Diagrammet indikerer at økte temperaturer ved den ene polen sammenfaller med reduserte temperatur ved den andre polen og vice versa.

- Dette fenomenet er kjent som ”bipolar seesaw” og er noe forskningsprosjektet SHIFTS vil studere nærmere i årene som kommer, avslutter Sunniva Vatle.

530x211 BipolarSesawKLIMATISK UBALANSE: Figuren viser likevektslinjene for Hambergbreen på Syd-Georgia (rød linje) og Østre Okstindbre (blå linje) i Helgeland tilbake til år 950. Likevektslinjene stiger ved varmere temperaturer og synker ved lavere temperaturer. De to linjene viser klare tegn på en polar klimatisk ubalanse (kjent som bipolar seesaw). Illustrasjon: Sunniva Vatle

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: