Fredag 27.11.2020 - Uke 48
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

530x103 olje


Slik dannes petroleum

Petroleum

KLIKK FOR STØRRE BILDE. Kilde: norskpetroleum.no

Olje og gass er dannet av organisk material som hovedsakelig er avsatt på havbunnen og deretter brutt ned og omdannet under varme og trykk over millioner av år. I et område som innehar både en kildebergart, en reservoarbergart, takbergart og felle, er forutsetningene på plass for olje- og gassforekomster.

Kildebergarter er bergarter rike på organisk material som typisk dannes under oksygenfattige forhold i havet. De fleste olje og gass-forekomstene på norsk sokkel stammer fra en slik bergart som ble dannet som svart leire for om lag 150 millioner år siden og som i dag ligger flere tusen meter under havbunnen.

Store mengder mikroskopisk planteplankton døde og hopet seg opp i de oksygenfrie bunnsedimentene, for å bli begravet dypere etter hvert. Etter langvarig kjemisk endring gjennom bakteriell nedbryting og modning under et voksende sedimentlag dannet det seg flytende hydrokarboner og gass i kildebergarten.

Oksygenfri nedbrytning av organisk material danner blant annet kerogen, som gir opphav til olje og gass under høye temperaturer og høyt trykk. Når temperaturen på kerogenet når 60-120 grader, blir det dannet olje, og på enda høyere temperaturer hovedsakelig gass.

Etterhvert som olje og gass dannes, siver det ut av kildebergarten. Hydrokarboner er lettere enn vann, og etterhvert som de dannes i kildebergarten, siver de ut og beveger seg oppover. Migrasjonen foregår over tusener av år og opptil flere mil i horisontal retning. Den vertikale migrasjonen vil stoppes idet oljen eller gassen støter på et tett lag (eller de kan lekke ut på havbunnen).

Reservoarbergarter er porøse og alltid mettet med ulike blandingsforhold av vann, olje og gass. Mesteparten av petroleumsressursene våre er fanget i reservoarbergarter som er avsatt i store delta laget av elver som rant ut i havet i juratiden.

Hovedreservoaret på blant annet Gullfaks, Oseberg og Statfjord ligger i det store Brent-deltaet fra juratiden. Store reservoar finnes også i sand som ble avsatt på elvesletter i triastiden (Snorre), i grunt hav i sen juratid (Troll) og som undersjøiske vifter i paleogentiden (Balder). Sør i Nordsjøen er det tykke lag av skrivekritt, dannet nesten bare av rester etter ørsmå planter og dyr. Dette er en viktig reservoarbergart (Ekofisk).

Tette bergarter påvirker migrasjonsrutene til hydrokarbonene og kan også fungere som et lokk som akkumulerer hydrokarbonene i en reservoarbergart. sørge for akkumulasjon i en reservoarbergart under en takbergart. I tillegg må reservoaret ha en form som gjør at oljen samler seg; en såkalt felle.

Når et område inneholder både kildebergart, reservoarbergart, takbergart og felle, er forutsetningene der for å kunne finne olje og gass som kan produseres.

Kilde: norskpetroleum.no 

Tilbake til ressurssiden

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: