Fredag 27.11.2020 - Uke 48
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Flerårig forskning av Oljedirektoratet og SINTEF Petroleumsforskning har gitt oss ny, verdifull kunnskap om geologien på Svalbard og i det nordlige Barentshavet.


530x335 Trias 0 bulletin Lord et alUndersøkelser av en gammel elvekanal på Hopen, Svalbard. Foto: Oljedirektoratets Bulletin 11 / Lord et al., 2014

Oljedirektoratet har sammen med SINTEF Petroleumsforskning gjort undersøkelser som gir ny kunnskap om geologien på Svalbard og det nordlige Barentshavet.

Undersøkelsene, som har foregått siden 2006, har blant annet ledet til konklusjonen om at mesteparten av sandsteinene i Barentshavet har sin opprinnelse fra Uralfjellene i Russland.

Det startet med grunne boringer utenfor Kong Karls Land i 2005. Boringene skulle påvise grensen mellom perm og trias, som er om lag 250 millioner år gammel. Grensen som ble boret var imidlertid 229 millioner år gammel, og tilhørte overgangen fra mellom til øvre trias.

- Dette fortalte oss at lagpakken av yngre trias alder var mye tynnere enn forventet, og hva den er sør i Barentshavet, noe som betyr at sedimenttilførselen var lav, forteller Bjørn Anders Lundschien, prosjektkoordinator og geolog i Oljedirektoratet.

530x293 Bjorn Anders Lundschien s 19Bjørn Anders Lundschien er prosjektkoordinator og geolog i Oljedirektoratet. Foto: Marta S. Woldengen

Det har tidligere vært en hypotese om at sedimenter avsatt rundt Svalbard har stammet fra et tidligere mikrokontinent lengre nord kalt Crockerland.

Den nye kunnskapen peker derimot mot at sedimentene i nord, som i sør, i Barentshavet har sitt opphav fra sørøst.

- Debatten om et tapt kontinent i nord kan legges død, konkluderer Lundschien.

Den triassiske sanden i Barentshavet kommer primært fra høydedrag og fjellkjeder i Uralfjellene i Russland, mens noe kom fra det som i dag er Fastlandsnorge.

- Provenansstudier, gjort av blant andre Edina Pozer Bue og Arild Andresen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, bekrefter at den triassiske sanden i nord har en signatur som indikerer at kilden er Uralfjellene, påpeker Lundschien.

De nye forskningsresultatene vil blant annet komme til nytte for geologer og geofysikere som tolker seismikk.

- De stratigrafiske boringene har gjort at vi kan datere samtlige nøkkelreflektorer i Barentshavet. Dateringene vil bidra til bedre tolkning av seismikken og dermed økt forståelse for den geologiske utviklingen, forteller Atle Mørk, seniorforsker ved SINTEF Petroleum.

530x378 MørkAtle Mørk er seniorforsker ved SINTEF Petroleum og professor II ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Her fra en ekskursjon på Ringerike. Foto: Hans Arne Nakrem

Mørk forteller videre at undersøkelsene viser at deltautbyggingene i trias var mer utbredt enn tidligere antatt med flere store kanalsystemer. Også dette har stor betydning for den geologiske forståelsen av Barentshavet.

- Vi har påvist hele petroleumssystemer med kilde- og reservoarbergarter i gunstige posisjoner. Undersøkelsene har stort sett bekreftet tidligere hypoteser, men vi har nå mer detaljkunnskap enn tidligere, sier Mørk.

Ifølge Mørk er petroleumspotensialet i den nordlige delen av Barentshavet godt, men han påpeker samtidig at kritiske faktorer er modenheten til kildebergartene og tilstanden til takbergartene.

Resultatene fra undersøkelsene har nylig blitt publisert i Oljedirektoratets Bulletin som består av elleve forskningsartikler om geologien på Svalbard og den nordlige delen av Barentshavet.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: