Fredag 27.11.2020 - Uke 48
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Ved å introdusere skreddersydde bakterier i et oljereservoar kan uønsket vanngjennomslag begrenses og utvinningsgraden økes. Forskere ved Uni Research CIPR vil nå undersøke om metoden kan fungere i Nordsjøen.


530x352 boedtker5Gunhild Bødtker (til høyre) er seniorforsker i Uni Research CIPR. Her sammen med masterstudent Beate Hovland (til venstre) og senior forskningstekniker Rikke Helen Ulvøen. Foto: Marit Hommedal

På laboratoriet i Bioblokken ved Høyteknologisenteret i Bergen skal seniorforsker Gunhild Bødtker og hennes kolleger i Uni Research CIPR utføre forsøk for å undersøke egenskapene til en spesiell type bakterie.

De ønsker å finne ut om bakterien kan trives og vokse i et reservoar dypt under havbunnen i Nordsjøen.

Kan plugge vannmettede kanaler

Selv om teknologien som ligger bak konseptet er kompleks, er hovedprinsippet svært enkelt.

Der bakterien kan formere seg, vil den redusere permeabiliteten (plugge) i de vannmettede delene av en formasjon.

Under vanninjeksjon i et reservoar danner vannet kanaler som beveger seg fra injeksjonsbrønnen til produksjonsbrønnen.

I det vannfronten treffer injeksjonsbrønnen, øker produksjonen av vann relativt til olje kraftig. Alle oljeselskaper som benytter vanninjeksjon for å øke utvinningsgraden i feltet er kjent med problemet.

- Klarer bakterien å tette igjen på de rette stedene, vil vannet ta nye veier til mindre porer der det fortsatt kan være mye olje å skyve ut, forteller Bødtker i en artikkel på Uni Research CIPRs nettsider.

- Hele ideen med denne teknikken er selektiv plugging, at bakterien bare skal vokse i «vannveiene» der det er store oljetomme porer. Der det er mye vann får bakterien mye næring, og den kan vokse og lage holdbare plugger av biofilm.

I teorien fører dette til at nye plugger vil dannes etter hvert som vannstrømmene i reservoaret endres.

- Dette er en tilpasningsfaktor som skiller denne pluggemetoden fra alternative metoder, fortsetter seniorforskeren.

Trenger forskning i laboratoriet

Bakterien forskerne ser for seg å benytte er en såkalt jordbakterie, som ikke finnes til vanlig i et olje- eller vannholdig reservoar.

- Vi tilsetter en karbonkilde til injeksjonsvannet, et substrat som ikke så mange bakterier vokser på.

- Men vi vet ikke sikkert om jordbakterien vil få konkurranse om maten av andre bakterier fra sjøvannet, og vi må også studere nærmere hvor mye biofilm som produseres, hvor sterk den er og om den blir riktig plassert i reservoaret for ønsket effekt, forteller Bødtker.

I første omgang skal forskerne studere bakterien under «trygge», optimale forhold i laboratoriet.

- Når vi vet om teknologien holder det den lover, kan den testes i et mer komplekst system. I laben, før det blir snakk om å teste i reservoarer i Nordsjøen, vil vi belyse det som er relevant for implementering på felt. Vi er veldig nysgjerrige og vil finne ut om dette fungerer, sier Bødtker.

Forskningen er en del av et treårig prosjekt med et budsjett på rundt 15 millioner, tildelt av PETROMAKS 2-programmet i Forskningsrådet til bedriften GOE- IP.

Tre prosent økt utvinning

Ideen og det teoretiske grunnlaget for teknologien ble utviklet av Gunnar Sjetne, Gregor Olaga og Asle Ravnås i perioden 1999 - 2004.

Ravnås har tidligere uttalt at GOE-IPs teknologi konservativt kan gi ca. tre prosent økt utvinning for et egnet reservoar.

Uni Research CIPR er uavhengig forskningspartner i prosjektet med tittelen Microbial Water Diversion Technology for Enhanced Oil Recovery in sandstone and Carbonate Reservoirs.

Les hele saken på Uni Research CIPRs nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: