Fredag 30.10.2020 - Uke 44
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Danske forskere har ferdigstilt en utfyllende studie av den geologiske historien til Grønlands vestmargin.


530x275 SeismikkSeismisk seksjon gjennom Davisstredet og Sisimutbassenget. Én brønn har blitt boret langs den seismiske linjen (Ikermiut-1). De åtte seismiske megaenhetene er markert (A-H) og fargene indikerer alder av bergartene. Illustrasjon: Gregersen m. fl., 2019, reprosessert fra Spectrum Geo Ltd.

Forskere ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) har gjennomgått og analysert et vell av geologiske og geofysiske data fra den vestgrønlandske kontinentalmarginen.

Resultatet er en forskningsartikkel som presenterer struktur- og bassengutviklingen langs hele marginen fra Labradorsjøen i sør til Baffinbukta i nord. Det utgjør en lengde på 2 400 kilometer fra 56 °N til 76 °N og et studieområde som dekker mer enn 725 000 km2, nesten det dobbelte av Norges landareal.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Bulletin of the Geological Society of Denmark.

Les mer om artikkelen her: Utfyllende om Grønlands vestmargin

Fra pre-rift til post-drift

Pre-rift: Den nederste seismiske enheten er kalt fase 1 og utgjør grunnfjellet og vulkanske og sedimentære bergarter som ble dannet før den regionale riftingen satte i gang (pre-kritt).

I de seismiske dataene vises denne enheten som kaotiske refleksjoner uten kontinuitet. Den nederste delen utgjør grunnfjellet, og prøver fra brønner viser at grunnfjellet har en alder på opptil 3,2 milliarder år. Tilsvarende grunnfjell finner vi også på land langs vestkysten av Grønland.

Over grunnfjellet ligger metasedimentære og sedimentære bergarter. Tidligere forskning har indikert at det har eksistert utbredte karbonatplattformer i det grunne havet som befant seg mellom Vest-Grønland og Øst-Canada (samt Vest-Grønland) i paleozoisk tid.

Det har blant annet blitt mudret karbonatbergarter fra havbunnsprøver sentralt på marginen, samt blitt gjort tilsvarende funn på land nord for hovedstaden Nuuk. Noen av prøvene inneholdt dessuten potensielle kildebergarter og spor av olje.

Tidligere analyser av grunnfjellet sentralt og i sør langs marginen indikerer at området opplevde heving (ca. 160 – 150 millioner år siden) i forkant av riftingen.

Rifting: Riftingen startet for alvor i tidlig kritt, noe forskerne betegner som fase 2. Overgangen til denne er representert ved en inkonformitet i lagrekken. Dette skyldes at avsetning av sedimenter først fant sted i lokale bassenger.

Lagrekken tilknyttet denne tidlige riftfasen varierer mye i tykkelse, og opptrer primært i de lokale riftbassengene som først ble dannet. Sentralt og nord på marginen er enheten opptil flere kilometer tykk, mens i sør er den fraværende.

Sent i kritt fortsatte riftutviklingen vest for Grønland, og de sedimentære lagpakkene vokste seg tykkere i de lokale riftbassengene som følge av innsynkning.

Innsynkning: Tykkelsen av lagpakkene er opptil fem kilometer. Ifølge artikkelforfatterne er den seismiske enheten som representerer fase 3 (innsynkning i sen kritt) identifisert og prøvetatt i flere brønner fra nord til sør. Bergartene er marine leirsteiner, sandsteiner og enkelte steder konglomerater.

Den regionale utbredelsen av de marine leirsteinene indikerer at riftingen hadde utviklet et åpent hav mellom Grønland og Canada. I Baffinbukta i nordøst og i Nuussuaqbassenget sentralt utenfor Grønlands vestkyst er leirsteinene i andre studier påvist å være rike på organisk material i enkelte intervaller, og utgjør dermed potensielle kildebergarter. I Nuussuaqbassenget er det på land i andre studier utført av GEUS funnet oljesig (oil seeps) som har blitt inndelt i fem forskjellige typer olje med aldre fra kritt til paleocen.

Lokale tektoniske hendelser (inkludert heving) har dog funnet sted, og forskerne viser til områder (Nuuk- og Nuussuaq-bassengene) hvor det er funnet konglomerater og inkonformiteter.

Sen rift: Den sene riftfasen (fase 4) i sen kritt til tidlig paleocen er preget av videre rifting, dannelse av forkastningsblokker, samt heving. I Nuussuaqbassenget finner vi både kontinentale og marine sedimentære avsetninger fra denne perioden, og forskerne påpeker at flere konglomerater og sandsteiner i området har potensial som reservoarbergarter.

Andre undersøkelser av marine avsetninger på land langs Grønlands vestkyst viser at hevingen i tidlig paleocen kan ha vært så mye som 1,3 kilometer, og også heving i flere faser gjennom kenozoikum. Forskerne poengterer også at denne hevingen samstemmer med annen forskning som har vist store paleogeografiske og -biologiske endringer på denne tiden.

Drift/Heving: I paleocen og eocen bryter kontinentene løs fra hverandre sentralt i både det nordlige Labradorhavet og i Baffinbukta (fase 5). Denne prosessen starter tidligst mot syd i Labradorhavet, kanskje allerede i slutten av kritt, og fortsetter deretter mot nord. Vulkanisme og heving preger regionen. Lokale bassenger fylles med sedimenter. Andre steder finner lokal kompresjon sted.

Post-drift: De øverste sedimentære avsetningene langs Grønlands vestlige kontinentalmargin representerer postdrift-fasen i sen kenozoikum (fase 6). Disse avsetningene er preget av marine sedimenter, og den øverste delen av lagrekken er dannet av glasiale prosesser.

530x337 Front pageBildet viser et undersjøisk gjel som kutter ned i deltaavsetninger av kritt alder i Nuussuaq riftbasseng langs kysten av sentrale deler av Vest-Grønland. Foto: Kristian Grube Jakobsen

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Ikke veldig spesifikt


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: