Torsdag 1.10.2020 - Uke 40
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Studenter ved NTNU har utviklet en metode for overvåking av stengte oljebrønner. Systemet kan også brukes innen havforskning.


530x305 Ocean AccessIllustrasjon: Ocean Access

Etter hvert som reservoarene på norsk sokkel tømmes, skal tusenvis av brønner plugges. Dette er et arbeid som vil koste selskapene og staten hundrevis av milliarder kroner.

LES OGSÅ: Etterlyser midler til teknologiutvikling

Pluggede brønner kan fortsatt lekke, og overvåking er derfor nødvendig. Det er imidlertid ingen enkel eller rimelig oppgave. Å plassere ut sensorer og kabler og sørge for kommunikasjon til omverdenen representerer store utfordringer.

Studenter ved NTNU har startet selskapet Ocean Access som kan bidra til å gjøre denne krevende jobben enklere gjennom en ny metode for å motta informasjon fra undersjøiske installasjoner.

– Forestill deg at en sensor på bunnen av havet oppdager en mulig gasslekkasje fra et nedstengt oljefelt, men at gassboblene egentlig kommer fra en fisk. Det er behov for et system som ikke bare kan oppdage lekkasjer, men som også kan finne ut hva lekkasjen kommer fra, forteller student Andreas Mauritzen, en av firmaets tre grunnleggere, i en sak på Gemini.no

Ifølge Maurtizen har trådløs kommunikasjon under vann flere utfordringer, der båndbredde (mengde data som kan sendes) og potensiell rekkevidde på signalet må balanseres. Kort fortalt er det vanskelig med dagens teknologi å sende store mengder data trådløst under vann over større avstander, samtidig som bruk av kabler er kostbart.

Løsningen til Ocean Access består dermed at en fysisk enhet med datafiler sendes til havoverflaten, som så kan sende informasjonen til land via satellitter eller 4G. Deretter vil enheten trekkes tilbake til den undersjøiske installasjonen via kabel.

530x365 TeamOcean Access og teamet bak den første prototypen. Andreas Mauritzen til høyre. Foto: Ocean Access

Ifølge studentene vil en kabel på 400 meter gjøre det mulig å overvåke de fleste midlertidige forlatte brønnene på norsk sokkel. På lang sikt ønsker de å kunne nå større dyp.

Foruten overvåking av forlatte brønner, kan teknologien også brukes på oppdrettsanlegg og CO2-lagre. Ikke minst er havforskning et potensielt bruksområde.

Systemet vil i først omgang forsynes med energi fra batteri. Men på sikt håper de å få til en løsning med fornybar energi, for eksempel basert på havstrømmer.

Ocean Access har allerede vunnet flere priser, og blant annet Equinor har vist interesse for studentenes idé. Nylig ble de også tildelt én million kroner fra Forskningsrådet gjennom konkurransen STUD-ENT.

– Støtten fra Forskningsrådet er svært viktig for oss og gjør det mulig at vi kan satse fullt og jobbe videre med oppstarten etter endte studier. Støtten er også en bekreftelse av at det er viktig det vi gjør, og vil bidra til at vi kan fortsette utviklingen og få demonstrert løsningen vår, avslutter Andreas Mauritzen.

Les mer om Ocean Access på Gemini.no

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Koffeinkø


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: