Onsdag 28.10.2020 - Uke 44
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

NTNU starter konsortium for dyptgående undersøkelser av skorpen og mantelen under Atlanterhavet.


530x263 KartKartet viser hvor forskerne utførte undersøkelsene tvers over Mohnryggen i Atlanterhavet. Illustrasjon: Johansen et al., 2019. Nature.

120 kilometer under overflaten. Så dypt har norske forskere gjort avbildninger mellom to jordskorpeplater.

- Så vidt jeg kjenner til er det første gangen noen har kombinert to elektromagnetiske måleteknikker (CSEM og MT) for å gjøre slike dype avbildninger, forteller Ståle Emil Johansen, professor i anvendt geofysikk ved NTNU.

Sammen med syv andre forskere fra to NTNU-institutter og selskapene EMGS og Vestfonna Geophysical AS har Johansen publisert de unike resultatene i tidsskriftet Nature. Målingene ble utført tvers over Mohnsryggen sørvest for Svalbard i Grønlandshavet.

Den unike kombinasjonen av CSEM (controlled source electro-magnetic) og MT (magnetotelluric) har gitt unike bilder av høy kvalitet. Disse har gitt ny og bedre forståelse både av de dypeste mantelstrukturene og skorpen rett under ryggen.

LES OGSÅ: Ser 120 kilometer under jordoverflaten

530x340 JohansenProfessor Ståle Emil Johansen er førsteforfatter av artikkelen i tidsskriftet Nature. Foto: Ronny Setså

Ser magma, faste bergarter og saltvann

Bildene forskerne har laget av undergrunnen viser variasjoner i elektrisk ledningsevne (resistivitet). Basert på variasjonene i resistivitet kan berggrunnen tolkes og klassifiseres. Bergartstype, temperatur, porøsitet, permeabilitet og fluider (inkludert smelte) påvirker den målte resistiviteten.

I tillegg til å kartlegge de dype strukturene har forskerne også påvist grensen mellom skorpe og mantel (Mohorovičićs diskontinuitet).

Mohnsryggen har også varme kilder («Black smokers») som avsetter mineraler på havbunnen. Det har vært et tilsynelatende paradoks at det er mange varme kilder (som for eksempel Lokeslottet) langs en ultrasakte spredningsrygg der tilførselen av magma og varme er lav.

- Vi ser imidlertid på de nye bildene at de varme kildene drenerer et mye større område enn tidligere antatt. Dermed blir mer vann varmet opp og det kan avsettes mer mineraler på havbunnen en tidligere antatt, påpeker Johansen.

Inviterer til konsortium

Det banebrytende studiet har også lagt grunnlaget for fremtidig forskning. Nylig utførte forskerne et nytt tokt vest for Svalbard.

- Ved å kombinere dataene lenger sør med de nye dataene kan vi forstå de geologiske variasjonene langs midthavsryggen på en bedre måte.

Det siste toktet har også gitt forskerne et mer komplett bilde av strukturene i dypet fra kontinentalsokkel via dyphav og ut til midthavsryggen.

Mer kunnskap om overgangen fra kontinent til dyphav og hvor langt ut kontinentalsokkelen strekker seg, mener Johansen også kan være av interesse for industrien.

530x835 DybdeBildet viser skorpen og mantelen ned til 120 kilometers dyp. Fargene indikerer resistivitet, og varme bergarter som også inneholder litt smelte har typisk lavere resistivitet enn tørre og kalde bergarter. Saltvann som sirkulerer under havbunnen bidrar til lav resistivitet i grunne områder. På bildet ser vi hvordan de delvis smeltede mantelbergartene beveger seg oppover mot overflaten under Mohnsryggen. Illustrasjon: Johansen et al., 2019. Nature.

Under konferansen NCS Exploration 2019 – Recent Advances in Exploration Technology som ble arrangert av GeoPublishing og Norsk geologisk forening i mai i fjor, inviterte han interesserte selskaper til å være med i det nye konsortsiet som vil ta forskningen videre.

- Denne forskningen har allerede hatt stor nytte av den leteteknologien industrien besitter. Vi har per i dag to unike datasett, men ønsker flere.

Johansen påpeker at mer kunnskap om overgangen fra kontinental- til havbunnskorpe, varmestrømmer, væskestrømhistorie, årsaker til storskala heving i tillegg til ny kunnskap om avbildning også vil kunne interessere industrien.

Professoren og hans kolleger har også opplevd interesse fra miljøene som er involvert i arbeidet med å kartlegge mineralressurser i dyphavet.

- Likevel representerer AtLAB først og fremst grunnforskning. Undersøkelsene handler om å øke den generelle geologiske forståelsen med fokus på platetektonikk og prosesser langs plategrenser, avslutter Ståle Emil Johansen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Ikke veldig spesifikt


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: