Onsdag 23.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Seniorgeolog John Millett mener tiden er inne for å gjøre boringer gjennom magmatiske bergarter på norsk sokkel. Det kan lede til nye oljefunn.


530x309 SchematicIllustrasjonen viser ulike konfigurasjoner av reservoarer i samspill med magmatiske intrusjoner. Bergartene er harde og tette, noe som kan gi utfordringer med hensyn på seismisk avbildning. Illustrasjon: Modified after Senger et al., 2017; VMAPP project.

- Nord-Atlanteren er en av flere store vulkanske provinser i verden og tilstedeværelsen av magmatiske bergarter har stor betydning for modning, migrasjon og akkumulasjon av hydrokarboner, sa John Millett, seniorgeolog og leder ved Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR) UK under konferansen NCS Exploration 2019 – Recent Advances in Exploration Technology i mai.

På kontinentalsokler og i havet ellers opptrer de vulkanske bergartene som regel som basalt, og petroleumsgeologer kaller gjerne de prospektive områdene tilknyttet disse for «sub-basalt».

Åpningen av Atlanterhavet for ca. 55 millioner år siden resulterte i høy vulkansk aktivitet, og enorme mengder magma ble presset opp og avsatt mellom det som i dag er Norge og Grønland. Under store deler av de norske og grønlandske kontinentalmarginene ligger det derfor basaltlag.

530x321 FieldPå østkysten av Grønland kan geologer lære mer om hvordan de magmatiske bergartene i Norskehavet opptrer. Foto: Sverre Planke

Seks gode grunner

Det er i følge Millett flere grunner til at leteselskaper bør rette fokuset mot disse områdene. For det første dekker de et stort areal, og det gjør det trolig at de skjuler betydelige mengder hydrokarboner.

For det andre kan den vulkanske aktiviteten ha bidratt til, gjennom å avgi varme, å modne kildebergarter i områder der de ellers ville vært umodne.

For det tredje kan magmatiske intrusjoner hjelpe til å danne migrasjonsruter i partier av bassenger som ellers har lav permeabilitet.

For det fjerde kan intrusjonene danne oppsprukkede reservoarer.

For det femte kan intrusjonene danne feller ved å trenge inn i en lagpakke og skyve opp overliggende lag (forced folding).

For det sjette kan tette magmatiske bergarter fungere som takbergarter og forsegle eventuelle underliggende olje- og gassreservoarer.

Funn i sørvest

Men til tross for alle de positive egenskapene magmatiske intrusjoner kan ha på et basseng med hensyn på petroleumssystemer, kjenner vi ikke til et eneste kommersielt sub-basaltfunn på norsk sokkel. Årsaken er ifølge Millett enkel.

- Ingen prospekter har blitt boret ennå.

Det skal nevnes at Statoil (nå Equinor) gjorde et lite, ikke-kommersielt gassfunn (Tulipan) i Norskehavet i 2005. Reservoaret har blitt skjøvet oppover av en underliggende magmatisk laggang.
Men potensialet for større fremtidige olje- og gassfunn i tilknytning til «norske» basalter er definitivt til stede.

- Om vi retter blikket sørover mot Færø-Shetland-bassenget på britisk sokkel, finner vi et par funn i sub-basaltdomenet: Lochnagar og Rosebank.

Rosebank (olje og gass) ligger over Lochganar (olje), og førstnevnte består av silisiklastiske reservoarer som ligger mellom flere lag av magmatisk opprinnelse.

530x572 Oversikt storKartet viser utbredelsen av magmatiske bergarter i Norskehavet. Illustrasjon: Berndt et al., 2001

Harde, tette bergarter

Mye av årsaken til at leteselskaper har kviet seg for å gå etter sub-basaltprospekter, kan være utfordringene knyttet til både seismisk avbildning og boring.

- På norsk sokkel representerer de magmatiske bergartene lavastrømmer, intrusjoner og vulkanske sedimenter. Disse bergartene har en lang rekke egenskaper som ofte skiller seg fra «vanlige», klastiske sedimenter. De er gjerne hardere, de har høyere tetthet og seismiske hastigheter og kan være heterogene i utbredelsen, forklarer seniorgeologen.

Men utfordringene kan ifølge Millett overvinnes, og det gjøres mye arbeid på forsknings- og utviklingsfronten.

- Når det gjelder boring, har integrerte analyser av historiske borehull i basalter allerede gitt oss økt forståelse for årsaken til utfordringene som vil hjelpe oss ved fremtidige boringer. Utvikling av ny teknologi relatert til borekroner har også kommet en lang vei, noe som blant annet har blitt demonstrert gjennom Iceland Deep Drilling Project, utdyper Millett.

På avbildningssiden gjøres det også stadig fremskritt. Det handler i stor grad om nøye planlegging og god forståelse av målet som skal avbildes og benytte de rette seismiske innsamlings- og prosesseringsmetodene (som reverse-time migration og full waveform inversion).

VBPR jobber blant annet med bruk av mer realistiske hastighetsmodeller innen prosessering ved å koble sammen modeller av gitte områder med petrofysiske data fra laboratorium og data fra borehull.

Dette er et arbeid de gjør i samarbeid med TGS for å få mest mulig anvendbare data ut av det svært utbredte seismiske datasettet som finnes på norsk sokkel.

NCS Exploration ble arrangert av GeoPublishing og Norsk geologisk forening i mai.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: