Tirsdag 17.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Barentshavet kan holde store oljeforekomster i karstifiserte kalkholdige bergarter. Det stiller høye krav til reservoarkarakterisering.


530x354 BillefjordenKollapset hulegang nær Fortet i Billefjorden på Svalbard. Foto: Jan Tveranger

Karst er resultatet av at en bergart, typisk kalkstein eller evaporitt, har blitt kjemisk oppløst av vann. Grotter er ett eksempel på et karstifisert landskap.

Paleokarst er en bekreftet letemodell på norsk sokkel etter at Lundin fant olje og gass i prospektene Gohta og Alta på Loppahøyden i Barentshavet.

- Slike komplekse system stiller ekstra høye krav til reservoarkarakterisering, forteller Jan Tveranger, forskningsleder ved geofaggruppen ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni Research CIPR).

140 tverangerDet er dannelsesprosessen av slike reservoarer som gjør at kontrastene i porøsitet og permeabilitet kan være ekstremt store over korte avstander.

- Paleokarstreservoarer er spennende, men betydelig vanskeligere å karakterisere enn reservoarene vi er kjent med fra andre steder på norsk sokkel.

Jan Tveranger ved Uni Research CIPR

Ifølge Tveranger har CIPR og samarbeidspartnerne Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og NORSAR en unik kombinasjon av kompetanse for å håndtere de «nye» reservoarene.

- Vi tar kort fortalt utgangspunkt i hvordan ulike karstsystemer ser ut før de blir begravet, noe som er tett knyttet opp mot hvordan kalksteinen er bygget opp, samt lokal tektonikk og klimaforhold.

- Kjennskap til prosessene som virker under senere innfylling, kollaps og begraving av systemet kan så brukes for å forutsi de romlige egenskapsfordelingene, forklarer Tveranger.

Uni Research CIPR har jobbet målrettet med denne typen reservoarer i en årrekke, noe som har gitt kunnskap som nå er mer aktuell enn noen gang.

Forskningen har blant annet bestått av feltstudier i delstatene Texas og Wyoming i USA og i Billefjorden på Svalbard.

- Forskere og studenter tilknyttet Uni Research CIPR har bygget modeller og studert reservoaroppførsel siden 2008 basert på data fra disse lokalitetene, sier Tveranger.

530x354 wordieKollapset og innfylt hulrom i kalkstein (i rødt) ved Wordiekammen på Svalbard. Foto: Jan Tveranger

- Fagfeltene som jobber med henholdsvis moderne karst og paleokarstreservoarer har tradisjonelt jobbet lite sammen, men nå har vi satt sammen utradisjonelle tverrfaglige team på en målrettet måte for å bli klokere på paleokarstreservoarer, forteller Tveranger.

Én av deltakerne i prosjektet er Norges kanskje fremste ekspert på karstgeologi, professor Stein Erik Lauritzen ved Institutt for geovitenskap.

Og samarbeidet med NORSAR kan bidra til å lette tolkningen av seismiske data fra slike reservoarer.

- NORSAR har utviklet et verktøy som gjør det mulig å utføre seismisk fremovermodellering av reservoarmodellene vi bygger. Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvordan ulike strukturer kan se ut i seismiske data og dermed gi tolkerne en idé om hva en skal se etter, avslutter Jan Tveranger.

Les hele saken hos Uni Research CIPR

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: