Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

Nettavisens pluss-sak om hva russerne fant i verdens dypeste borehull har gitt svært mange klikk på en fem år gammel sak på geoforskning.no.


530x407 borehull NASkjermdump fra nettavisen.no

På forsiden av nettavisen.no kunne vi i februar se saken om verdens dypeste borehull i Russland og at "forskerne nektet å tro hva de fant".

Til samme tid registrerte vi en kraftig økning i antall klikk på en fem år gammel artikkel på geoforskning.no. I mai måned har vi igjen opplevd høy interesse for artikkelen.

Vi antar dermed at vi sitter på svaret om hva Nettavisen sikter til ble funnet i det superdype borehullet på Kolahalvøya og presenterer saken i sin helhet under (i tilfelle du ikke abonnerer på Nettavisen):


530x370 KolaFra 1970 til 1989 boret forskere hele 12 kilometer ned i jordskorpen på Kola-halvøya i Russland. Borehullet er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Foto: englishrussia.com

Det superdype borehullet på Kolahalvøya er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Boringen startet i 1970, og varte helt frem til 1989. Da hadde prosjektet nådd 12 262 meter ned i bakken.

Boringen og kjerneprøvene har gitt mye kunnskap om blant annet hvordan Jorda så ut i arkeikum (4,0 – 2,5 milliarder år siden), det Baltiske skjold og geofysiske, kjemiske og fysiske egenskaper til dyp skorpe generelt.

Prosjektet ble avsluttet i 2006 på grunn av manglende finansiering, men det russiske fagmiljøet sitter igjen med et unikt arkiv av borekjerner som det den dag i dag forskes på.

ProkofievUnder den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar i 2016 kunne Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet i Moskva fortelle at de har funnet gull i borekjernene som er hentet fra 9,5 – 11 kilometers dyp.

- Gullet har blitt funnet i væske- og gassholdige inneslutninger i kvarts, sa Prokofiev.

Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet holdt foredrag om gullfunn i det superdype borehullet på Kola under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar. Foto: Ronny Setså

Denne væsken skal ha trengt inn i de arkeiske bergartene for 1,76 – 1,7 milliarder år siden, og analyser viser at væsken var eksepsjonelt rik på gull og holdt en temperatur på over 500 °C.

Det dype nivået som gullet er funnet på utelukker umiddelbart at dette dreier seg om en økonomisk utvinnbar forekomst.

Men flere overflatenære gullforekomster er ifølge Prokofiev kjent i området som utgjør den nordøstlige delen av det Baltiske skjold.

Forskerne undersøkte derfor om gullet de fant i væske- og gassinneslutningene i borehullet kunne komme fra samme kilde som gullforekomstene ved overflaten.

- Det viste seg at væske- og gassinneslutningene på Kola hadde helt andre fysiske og kjemiske egenskaper enn de tidligere kjente forekomstene. Kola-gullet har en annen kilde, konstaterte Prokofiev.

Det superdype borehullet på Kolahalvøya ligger kun et par mil fra grensen mot Norge og Sydvaranger Gruve.

KartNÆR NORSKEGRENSEN: Det superdype borehullet er markert i rødt og ligger rett ved kobber- og nikkelgruven Zapolyarny. Smelteverket i Nikel ligger noen kilometer til vest. Øverst i kartet ser vi Kirkenes og Sydvaranger Gruve. Illustrasjon: Google Maps

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: