Mandag 29.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Havet kan bli surere uten at korallene tar skade av det, hevder Per Arne Bjørkum.


Bjørkum

De siste 150 årene har havet blitt 30 % surere og ved fortsatt tilførsel av CO2 ser man for seg av havet vil kunne bli 100 % surere. Det høres alvorlig ut og er et tema i siste hovedfagrapport fra FNs klimapanel (IPCC – AR6).  

I kapittel 5.3 beskriver de det som skjer på følgende måte (mine uthevinger):

«Når CO2 løses i havet, reagerer gassen med vann og danner karbonsyre (H2CO3). Syren dissosierer, og det fører til at det blir mindre karbonationer (CO32-) og en økning i konsentrasjonen av både bikarbonationer (HCO32-) og protoner/hydrogenioner (H+). Det fører til et skifte i havets karbonatkjemi mot en mindre basisk tilstand, ofte referert til som havforsuring».

Fordi koraller trenger karbonationer (CO32-) for å vokse, ser man for seg at de vil kunne få problemer med å vokse, og i verste fall gå i oppløsning. Vi kan imidlertid ikke måle innholdet av karbonationer.

Bekymring for hva som kan skje med koraller springer derfor ut av en teoretisk analyse. Den Klimapanelet legger frem er imidlertid ikke er dekkende for det som faktisk skjer.

De har ikke tatt hensyn til at når havet blir surere fordi det bli mer CO2 i lufta, så får havet også tilført flere karbonationer (CO32-). Det betyr at selv om andelen av karbonationer avtar, gjør den totale mengden ikke nødvendigvis det.

Dette påfyllet av CO32- blir ikke kommentert i siste fagrapport. Henrys lov, som styrer det hele, blir heller ikke nevnt.

Svoveldioksid (SO2), som i Norge i all hovedsak slippes ut av industri og bergverk, og er en kilde til sur nedbør, er en annen sak.

Om havet blir surere fordi det tar opp mer SO2-gass, blir karbonatkjemien påvirket.  Da dannes det svovelsyrling (H2SO3), og når den dissosierer blir det total sett mindre karbonat (CO32-). Men altså ikke når havet blir surere på grunn av mer CO2.

Her kan vi støtte oss på erfaringen. Luftas innhold av CO2 har tidligere i jordas historie vært 2 - 20 ganger høyere enn i dag. Havet må derfor ha vært flere hundre prosent surere enn i dag, men det er ikke noe som tyder på at livet i havet ble hemmet.

Tvert om, det var under slike forhold de første organismene med karbonatskall oppstod.

Det finnes eksperimentell støtte for at korallene skades når de utsettes for CO2. Når man bobler ren CO2-gass gjennom koraller, viser de tegn til å løses opp. Det blir imidlertid for voldsomt. Det blir som om lufta bestod av 100 % CO2.

Forskerne burde ha vært mer forsiktig og eksponert korallene for en atmosfære med et CO2-innhold fra 0,08 til 1,6 % - opp fra dagens 0,04 %. Jeg kan ikke se at noen har gjort det.

Jeg forventer ikke at koraller vil vise tegn til å løses opp under slike forsøk. Karbonsyre er ikke som andre syrer, men en syre livet i havet er avhengig av for å bygge skall/skjelett - og for å danne organiske forbindelser. Livet i havet er dessuten også i stand til å benytte seg av bikarbonationer (HCO3-), som det også bli mer av når havet blir tilført CO2.

Så kanskje er mer karbonsyre bra - slik mer CO2 er positivt for livet på landjorda? Hvorfor skulle det som er bra for livet på landjorda være skadelig for livet i havet?

Økt temperatur og forurensing stresser korallene, men et surere hav på grunn av økt CO2-innhold i lufta, kan vi trolig sette langt ned på listen over faktorer som truer korallene. 

PER ARNE BJØRKUM

Professor emeritus i geologi, UiS

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: