Onsdag 25.11.2020 - Uke 48
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Kortsiktige klimaendringer styres i hovedsak av vulkanutbrudd. Gassutslipp fra utbruddene fører til nedkjøling av jorda, ofte med tapte avlinger som resultat.


530x353 TamboraTamboras gjenstående kaldera. Foto: Jialiang Gao (peace-on-earth.org) / Wikimedia Commons

Klimaendringer er et høyaktuelt tema i samfunnsdebatten, og også for geologer kan det være vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen. Miljøbevegelsen med Greta Thunberg i spissen kan gi inntrykk av at klimaet var stabilt over lang tid frem til menneskene begynte å brenne fossilt brennstoff og at vi nå er på vei mot grøfta.

Klimaskeptikerne argumenterer på sin side blant annet med at det opp gjennom jordas historie har vært mye mer CO2 i atmosfæren enn det er i dag. Dessuten endret temperaturene seg i forkant av tilsvarende endringer av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren under de siste istidene. 

Begge sider har rett i disse argumentene. Så hvordan henger alt sammen?

I denne siste av fire deler i en artikkelserie om paleoklima ser Karsten Eig nærmere på hvordan klimaendringer har påvirket sivilisasjoner de siste århundrene. På denne tidsskalaen spiller vulkaner hovedrollen.

Les første del i artikkelserien her: Slik lager du en istid

Les andre del i artikkelserien her: Fortidens løpske klimaendringer

Les tredje del i artikkelserien her: Jordas svingninger og klimasykluser

Vulkaner har en stor påvirkning på klimaet over flere tidsskalaer. Over millioner av år vil de varme opp jorda ved å slippe ut klimagassen CO2. På kortere tidsskalaer har de derimot en nedkjølende effekt gjennom utslipp av svoveldioksid som danner aerosoler i atmosfæren som blokkerer noe av sollyset.

Vi kjenner til en rekke store vulkanutbrudd som har ført til nedkjøling av klimaet i løpet av menneskets historie.

År 536 kalles gjerne «det verste året i historien». Europa lå dekket av en kald tåke, og kinesiske skrifter omtaler snøfall midt på sommeren. Gjennomsnittstemperaturene på jorda falt med 2,5 grader.

Den mest kjente nedkjølingsperioden er Den lille istid som varte fra tidlig 1300-tallet til om lag 1850, primært i Europa. Årsaken er trolig en kombinasjon av to hendelser; for det første en periode med svært lav solaktivitet, og for det andre flere store vulkanutbrudd på 1200-tallet.

1816 omtales ofte som året uten sommer. Det regnet konstant over Europa, og potetene råtnet på markene. Kornet på åkeren modnet ikke. Sultkatastrofen var et faktum.

Årsaken var et vulkanutbrudd året før. Tambora-vulkanen i Indonesia eksploderte og tok livet av minst ti tusen mennesker allerede den første timen. Tsunamier tok livet av flere i etterkant, og druknet livsviktige rismarker. Himmelen lå mørk i tre dager i strekk.

530x335 Hendrick Avercamp A Scene on the Ice WGA01076Fra kunstens verden kjenner vi mange bilder som viser hvordan elver frøs til is under Den lille istid. Bildet er malt av den nederlandske maleren Hendrik Avercamp. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Også den østlige delen av Nord-Amerika ble sterkt påvirket av utbruddet. Monsunene i India endret adferd og skapte tørke. Kina mistet avlinger av ris.

Vulkaner er altså en viktig drivkraft for kortsiktige klimaendringer. Klimaskeptikere hevder vulkaner bidrar med så mye CO2 til atmosfæren at våre egne utslipp av klimagasser blekner i forhold. Det er ikke riktig. Vulkanenes bidrag er mye mindre. Estimater tilsier at bidraget er 1/40 til 1/100 av utslippene fra forbrenning av fossilt drivstoff.

Les hele teksten på Karsten Eigs nettsider (på engelsk)

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: