Mandag 25.5.2020 - Uke 22
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Folk spør meg hva som er så spennende med havbunnen. Jo, et rør med havbunn kan nemlig fortelle oss så mangt; for eksempel at klimaet er i endring. Jeg skal undersøke om sedimentkjerneprøvene kan fortelle meg noe om fortida.


530x334 fig1Observasjoner av Monacobreens iskant på Svalbard. Denne isstrømmen flyter ut i havet. Foran ser vi isfjellene som har kalvet av. Foto: Rowan Romeyn, 2019.

Isen blir tynnere og trekker seg tilbake på Grønland og i Antarktis. Noe som er trist med tanke på at denne isen ligger på land og derfor vil bidra til at havet stiger om det fortsetter å smelte så mye som det gjør.

Forskere har rekonstruert havnivåets endringer i fortiden med en motivasjon om at dataene deres kan brukes til å si noe om fremtidens utfordringer. Men hva var årsaken til disse endringene? Hvordan var for eksempel isens utbredelse? Og hva gjorde at den smeltet? Hva slags rolle spilte havets temperatur og havstrømmenes styrke i endringene som fant sted?

I dag finnes det mange måter å observere iskanten på, men vi trenger innsyn i hvordan det var før endringene ble notert. Vi trenger å vite hvordan det var for å kunne forutsi hva som kommer til å skje.


170 ctkChristine Tømmervik Kollsgård er doktorgradsstipendiat i Marin Geologi og Geofysikk ved UiT Norges arktiske universitet.

 

Hovedfokuset for oppgaven er rekonstruksjoner av paleomiljø og sedimentære prosesser med fokus på kontinentalhylla utenfor Nord-Troms og nordøst for Svalbard.

 

Dette er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2020.

 
 

Les mer om konkurransen her

Et av mine forskningsspørsmål går ut på å kartlegge variasjonene i en strøm som går nord for Svalbard, fra vest mot øst langs skillet mellom Barentshavet og Polhavet (se kartet under).

Dette er en forlengelse av Golfstrømmen. Den frakter varmere vann nordover langs Norskekysten mot Svalbard. Den grenes opp og svinger inn i Polhavet.

Atlanterhavet, Framstredet og Polhavet er mye dypere enn Barentshavet, som er så grunt at isen ved siste istids maksimale utstrekning lå grunnet på det som nå er havbunn. Da er det lett å se for seg at havet var mye lavere før(!).

530x497 fig2For omtrent 24 000 år siden lå det et isdekke i det som nå er de grunneste havområdene, helt ut til kanten der havbunnen skråner ned mot det dype Polhavet. I Kvitøyrenna drenerte en isstrøm dette isdekket, Det ser vi av at trauet både er dypere enn bankene rundt og at det er blitt dannet en trau-munnings-vifte foran trauet. De hvite prikkene viser posisjonen til kjerneprøvene som skal undersøkes, og de røde pilene viser omtrentlig hvordan forlengelsen av Golfstrømmen forgrener seg i området.

Når isstrømmene beveger seg i kantene av et isdekke, setter det spor. Noen av disse sporene kan vi finne på havbunnen. Sedimentene – steinene, grusen, sanden, silten og leiren som samles på havbunnen, avsettes oppå hverandre med tiden.

Derfor kan vi, om vi stikker et rør ned i disse, gå tilbake i tid og analysere hva slags prosesser som har forekommet (se sedimentkjerne under). Finner vi steiner og grus, kan vi anta at isen har brukket opp og fraktet med seg sedimenter som lå i isen ut fra iskanten der de har smeltet ut eller dumpet ned når isfjellet rullet rundt.

Finner vi ingen spor etter disse grovere materialene, kan det være et tegn på at det har vært så kaldt at havis har ligget som et beskyttende lokk over havet gjennom hele året og forhindret isfjellene å flyte ut dit, eller klimaet har vært så stabilt kaldt at det ikke har vært noen kalving.

Havstrømmer kan nemlig ikke frakte så grove materialer. Derfor kan vi trekke slike konklusjoner.

Andre tegn på isens bevegelse er at det er blitt bygd ut en vifte av sedimenter foran den grunne kanten der isen har ligget, ned på skråningen ut i dyphavet. I dag finner vi vifter foran trauene som er dannet der isen beveget seg raskere og eroderte havbunnen dypere enn det som ligger rundt. Disse er bygd ut ved at sedimenter ble dyttet ned hver gang den grunnede isen nådde frem til kanten.

Setter vi sammen og får tidfestet hvordan isen bevegde seg med temperaturen i havet og styrken til havstrømmene, vil vi kunne tegne et godt bilde av hvordan klimaet var og hva som påvirket det.
Foreløpig ser det ut til at det har blitt fraktet sedimenter fra vest i perioder der isen har smeltet og pøst ut store mengder ferskvann med leire i havet.

I tillegg finner vi tegn til at isen har stått på kanten av skråningen i flere omganger. Vi ser at havet har vært dekket av gruntstående breis og et tykt lag av havis som har vedvart over flere år. Vi ser tegn til at isen har vært lengre unna i perioder, med mer organisk produktivitet, et varmere klima, men med innslag av et og annet isfjell flytende over. Og vi ser at havstrømmens styrke har variert.

Nå gjenstår det bare å få kommet seg tilbake på lab og tidfeste disse episodene.

fig3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den øverste delen av en 18 meter lang kjerneprøve hentet fra havbunnen mer enn 3 000 meter under havet.

Jo lenger ned vi går, jo eldre er avsetningene.

De gråe partiene antas å representere kaldere perioder der isdekket har ligget tykt.

Kornstørrelsen og strukturer sett i røntgenbilder viser at undersjøiske skred skyldes avsetningene mellom 250 og 280 cm, noe som kan bety at isen har ligget helt ute på kanten av skråningen.

Disse antagelsene skal understøttes ved å se på andre fysiske og kjemiske parametere.

Dateringer skal utføres på mikrofossiler som er funnet i kjernen, så vi kan tidfeste de klimatiske endringene.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0620


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: