Tirsdag 13.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Nettavisens pluss-sak om hva russerne fant i verdens dypeste borehull har gitt svært mange klikk på en fem år gammel sak på geoforskning.no.


530x407 borehull NASkjermdump fra nettavisen.no

På forsiden av nettavisen.no har vi de siste dagene kunnet se saken om verdens dypeste borehull i Russland og at "forskerne nektet å tro hva de fant".

Til samme tid har en fem år gammel artikkel på geoforskning.no sett en kraftig økning i antall klikk.

Vi antar dermed at vi sitter på svaret om hva Nettavisen sikter til ble funnet i det superdype borehullet på Kolahalvøya og presenterer saken i sin helhet under (i tilfelle du ikke abonnerer på Nettavisen):


530x370 KolaFra 1970 til 1989 boret forskere hele 12 kilometer ned i jordskorpen på Kola-halvøya i Russland. Borehullet er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Foto: englishrussia.com

Det superdype borehullet på Kolahalvøya er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Boringen startet i 1970, og varte helt frem til 1989. Da hadde prosjektet nådd 12 262 meter ned i bakken.

Boringen og kjerneprøvene har gitt mye kunnskap om blant annet hvordan Jorda så ut i arkeikum (4,0 – 2,5 milliarder år siden), det Baltiske skjold og geofysiske, kjemiske og fysiske egenskaper til dyp skorpe generelt.

Prosjektet ble avsluttet i 2006 på grunn av manglende finansiering, men det russiske fagmiljøet sitter igjen med et unikt arkiv av borekjerner som det den dag i dag forskes på.

ProkofievUnder den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar i 2016 kunne Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet i Moskva fortelle at de har funnet gull i borekjernene som er hentet fra 9,5 – 11 kilometers dyp.

- Gullet har blitt funnet i væske- og gassholdige inneslutninger i kvarts, sa Prokofiev.

Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet holdt foredrag om gullfunn i det superdype borehullet på Kola under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar. Foto: Ronny Setså

Denne væsken skal ha trengt inn i de arkeiske bergartene for 1,76 – 1,7 milliarder år siden, og analyser viser at væsken var eksepsjonelt rik på gull og holdt en temperatur på over 500 °C.

Det dype nivået som gullet er funnet på utelukker umiddelbart at dette dreier seg om en økonomisk utvinnbar forekomst.

Men flere overflatenære gullforekomster er ifølge Prokofiev kjent i området som utgjør den nordøstlige delen av det Baltiske skjold.

Forskerne undersøkte derfor om gullet de fant i væske- og gassinneslutningene i borehullet kunne komme fra samme kilde som gullforekomstene ved overflaten.

- Det viste seg at væske- og gassinneslutningene på Kola hadde helt andre fysiske og kjemiske egenskaper enn de tidligere kjente forekomstene. Kola-gullet har en annen kilde, konstaterte Prokofiev.

Det superdype borehullet på Kolahalvøya ligger kun et par mil fra grensen mot Norge og Sydvaranger Gruve.

KartNÆR NORSKEGRENSEN: Det superdype borehullet er markert i rødt og ligger rett ved kobber- og nikkelgruven Zapolyarny. Smelteverket i Nikel ligger noen kilometer til vest. Øverst i kartet ser vi Kirkenes og Sydvaranger Gruve. Illustrasjon: Google Maps

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: