Søndag 1.11.2020 - Uke 44
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

For første gang planlegges en ren vitenskapelig boring i Nordsjøen. Hensikten er å skaffe mer kunnskap om den nordlige halvkules glasiasjonshistorie, samt lære mer om sedimentenes egenskaper som bakgrunn for CO2-lagring.


530x365 slide6Den planlagte kjerneboringen inn i Nordsjøens kvartære lag vil antakelig skje innenfor korridoren mellom Stavanger og Aberdeen. Illustrasjon: SINTEF

Sammen står de sterkt. Fire norske og to britiske forskningssentre planlegger å kjernebore flere hundre meter ned i Nordsjøens kvartære avsetninger.

- Dette er et felles norsk og britisk initiativ, der tunge forskningsinstitusjoner og industriaktører er med på begge sider, forteller prosjektleder Maria Barrio i SINTEF Petroleum.

Foruten SINTEF teller den norske gruppen Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og IFE. Fra britene stiller BGS, Universitetet i Edinburgh og SCCS. CLIMIT og UKCCS Research Centre står sammen med Statoil og Lundin for finansieringen av forprosjektet, mens både Statoil og Lundin bidrar med kunnskap under planleggingen.

Motivert av CO2-lagring

530x247 slide4Tverrsnitt i Nordsjøen som viser de øverste lagene fra kvartær og ned i olicocen. Det er i de aller øverste lagene det nå planlegges en kjerneboring. Illustrasjon: OD

Lete- og produksjonsbrønner borer tradisjonelt raskt gjennom de kvartære lagene, og det er ytterst sjelden at det blir tatt kjerneprøver. Derfor sitter geologene i beste fall igjen med borkaks fra til dels utvaskede hull. Tilfanget av elektriske logger er heller ikke stort. Konsekvensen er at dataene om de kvartære lagene er svært mangelfulle. Det er dette den norsk-britiske forskergruppen nå vil gjøre noe med.

- Vi vil kjernebore gjennom topplaget, noe som vil gi oss svært gode aldersdateringer ved hjelp av for eksempel biostratigrafi eller strontium datering, forklarer Barrio. Hun presiserer at det er et behov for et krono- og lithostratigrafisk rammeverk som går på tvers av grensene i Nordsjøen.

- Vi mangler også kunnskap om hvordan tykke isdekker fra en serie med istider har påvirket sedimentenes geomekaniske egenskaper. Kjerneboringen vil gi oss dette, legger hun til.

I kombinasjon med høyoppløselig seismikk, vil forskerne derfor gjøre et kvantesprang i kunnskapsnivået om de lagene som ligger over mulige CO2-reservoarer. Prosjektet er nemlig også motivert av behovet for å bygge kunnskap som kan berede grunnen for CO2-lagring.

- De kvartære lagene er de øverste takbergarter over mulige CO2-reservoarer, og derfor mener vi at vi trenger å bli bedre kjent med dem, supplerer Etor Querendez som er med i forprosjektet som SINTEF-forsker.

Svein Eggen i Gassnova deler SINTEFs interesse for å skaffe mer kunnskap om de kvartære lagene i den hensikt å gjøre de mulige CO2-lagrene i Utsira /Skade formasjonene sikrere. CLIMIT har derfor støttet forprosjektet.

- En vitenskapelig boring som forener behovene for økt kunnskap om forseglingsegenskapene til de kvartære lagene med å utforske denne lagpakken ut fra et bredere geologisk perspektiv er en meget god ide. Vi er glad for at ideen har samlet så bred interesse i det geologiske miljø og håper prosjektet lar seg realisere, sier Svein Eggen.

Tre formål

I løpet at de senere årene har det blitt akseptert at prosessene i kvartær tid har betydd mye for petroleumssystemene, og i flere felt på sokkelen tror geologene nå at oljen og gassen har kommet på plass bare i løpet av de siste få millioner årene.

Oljeselskapenes leteavdelinger er derfor interessert fordi det kan lære dem mer om modning av kildebergartene og påfølgende migrasjon av olje og gass.

Forskerne ser litt annerledes på det. De har tre klare formål.

- For det første vil vi utforske den plio-pleistocene klimahistorien basert på en mest mulig komplett sekvens. Dernest ønsker vi å få en bedre forståelse av is-lastens påvirkning på stress-systemene i undergrunnen¸ samt de geomekaniske egenskapene av overlagringsbergartene og de underliggende CO2-lagrene og petroleumssystemene. Til slutt ønsker vi å skaffe oss bedre innsikt i sammenhengen mellom glasiasjonshistorien og væskestrømning i de øverste lagene.

Langt frem

Det har hørt med til forprosjektets oppgave å indikere hvor det er mest hensiktsmessig å bore. En korridor mellom Stavanger og Aberdeen er plukket ut. Dette området er sannsynligvis best egnet for at den vitenskapelige målsetningen skal oppfylles.

- Vi vil undersøke den plio-pleistocene klimahistorien der det er en mest mulig komplett sekvens, og da er det lurt å gå et stykke fra land, forteller Barrio.

Hvor det skal bores er ett diskusjonstema, et annet er hvem som skal bore.

- Det er en viss mulighet for at brønnprogrammet kan opereres gjennom IODP-programmet (International Ocean Discovery Program) som det står 26 nasjoner bak, og den 1. april sendte vi inn et forstudium for vurdering. Hvis IODP skal operere brønnen, vil denne organisasjonen også stå for planleggingen, logistikken og operasjonene, forteller Barrio.

Prosjektlederen fremhever at den norsk-britiske gruppen ser på andre måter å gjennomføre boringene. Én mulighet er å hekte seg på en kommersiell boreoperasjon. En tredje mulighet kan være et uavhengig initiativ.

- Det er uansett lenge igjen, sannsynligvis flere år. Det vil da bli nødvendig med mye mer detaljert planlegging, konkluderer Maria Barrio.


Denne saken ble først publisert i GEO 04/14

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Ikke veldig spesifikt


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: