I disse dager kartlegges havbunnen utenfor Finnmarkskysten. Når kartene ferdigstilles etter det pågående toktet, er hele kyststrekningen fra Troms til Varangerfjorden kartlagt.


530x235 news august 1 storKartet viser området som skal kartlegges mellom Sørøya og Nordkinnhalvøya på årets siste MAREANO-tokt utenfor Finnmarkskysten. Klikk for større bilde.

De siste fem årene har MAREANO gjennomført flere kartleggingstokt langs kysten av Finnmark. På årets siste MAREANO-tokt skal det samles inn data i en sone langs kysten med hovedvekt på områdene nord for Sørøya, Magerøya og Nordkinnhalvøya.

Komplett dekning

Vi vil dermed ha komplett datadekning utenfor grunnlinjen langs Finnmarkskysten. Grunnlinjen er grensen mellom de ytterste skjær og storhavet.

Etter toktet vil neste steg være å tolke de innsamlede dataene og framstille geologiske kart over havbunnen. Kartene vil da dekke hele kyststrekningen mellom Troms og Varangerfjorden.

Senere kommer forskjellige miljørelaterte kart.

Variert geologi

Geologien langs Finnmarkskysten er variert. På land finner vi hovedsakelig gamle og harde metamorfe bergarter, som gneis, kvartsitt og skifer. Disse fortsetter ut i sjøen, der de danner strandflaten.

Strandflaten er det lavtliggende, kuperte terrenget en finner i skjærgården og den undersjøiske fortsettelsen av skjærgården.

LES OGSÅ: Strandflaten – rester fra et tropisk klima

Videre utenfor kysten kommer en fort til et belte av sedimentære bergarter fra karbon og perm (ca. 360 - 250 millioner år siden). Disse ligger ganske flatt over de metamorfe bergartene, med en svak helning ut fra land.

Bergartene inneholder blant annet flere hundre millioner år gamle korallrevavsetninger i tillegg til lag av kull. De vises sjelden eller aldri på havbunnen, da de er dekket av yngre løsmasser avsatt under istidene.

Enda lenger ut fra land ligger bergarter avsatt i trias, jura og kritt (ca. 260 - 65 millioner år gamle). I disse finner vi olje- og gassfeltene Snøhvit og Goliat og flere mindre funn. Uten bergarter fra disse tidsperiodene på norsk sokkel ville de fleste nordmenn sannsynligvis hatt mye mindre å rutte med.

Løsmassene på havbunnen har forskjellig sammensetning. Isbreene fraktet med seg sedimenter av alle slags kornstørrelser, og disse ble blandet sammen og avsatt som bunnmorene under isbreene. Slike sedimenter dekker store deler av havbunnen utenfor strandflaten.

Enkelte steder ble det avsatt mer grovkornede sedimenter (stein, blokk og grus) i morenerygger, mens mer finkornete sedimenter ble avsatt foran isbreene da de trakk seg tilbake.

På de grunne bankene er sedimentene utvasket av strøm og bølger - rett etter siste istid stod havnivået nemlig mye lavere enn i dag. Denne bølgevaskingen fjernet de mest finkornete sedimentene slik at havbunnen er dekket av grus, stein og blokk.

530x298 news august 2 storEksempel på videobilde fra strandflaten utenfor Finnmarkskysten. Bunnen her består av grus, stein og blokk. Klikk for større bilde.

Vide fjorder

Finnmarkskysten er dominert av vide fjorder som i størrelse nesten kan minne om havområder. Fjorder og sund følger ofte sprekkeretninger og svakhetssoner i berggrunnen, og det samme gjelder dyprenner ute på strandflaten.

Flere av fjordene har et tykt dekke av løsmasser under havbunnen. I motsetning til fjordene på vestlandet, mangler mange av fjordene i Finnmark terskler ytterst mot storhavet. Dette skyldes blant annet at det ikke er avsatt større morenerygger ved utløpet av fjordene.

Vannmassene utenfor kysten kan derfor relativt fritt bevege seg innover i fjordene.

Les hele artikkelen på ngu.no