Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

Strandflaten er en av landets mest karakteristiske landformer. Ny forskning sår tvil om gamle hypoteser og viser at strandflaten kan ha sitt opphav for mer enn 150 millioner år siden.


530x386 OlesenOdleiv Olesen er lagleder i Norges geologiske undersøkelse og leder for prosjektet NEONOR2. Foto: Ronny Setså

- Vi har trolig påvist en sammenheng mellom Nordlands strandflate, dypforvitrede bergarter og den høye seismiske aktiviteten i fylket, forteller Odleiv Olesen, leder av sokkelgeofysikklaget ved Norges geologiske undersøkelse og leder for prosjektet NEONOR2.

De nye resultatene er blant annet framkommet i TWIN (Tropical Weathering In Norway), som er et samarbeidsprosjekt mellom Oljedirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. BASE og RABIS er oppfølgingsprosjekt som blant annet tar sikte på å forstå når og hvordan dypforvitring i Norge generelt og på Andøya spesielt ble dannet.
 
LES MER HOS NGU:
Gransker råttent fjell
Forvitret fjell farlig og rikt

Strandflaten er et markant landskapstrekk som vi finner langs kysten fra Stavanger i sør til Finnmark i nord. Gjeldende hypoteser fremsatt av Hans H. Reusch (1894) og Fridtjof Nansen (1922) sier at den har blitt utviklet i siste del av tertiær og kvartær.

530x187 strandflatenRESTER AV ET TROPISK KLIMA: Utsikt over strandflaten på Helgelandskysten fra Dønnesfjellet i Dønna. Foto: Wikimedia Commons

Startet i tropiske strøk

Ny forskning fra TWIN, sett i sammenheng med tidligere forskning, blant annet fra NGU-prosjektet NEONOR, indikerer at grunnlaget for strandflatedannelsen kan ha blitt lagt da dinosaurene fortsatt regjerte landet.

I mesozoikum (trias, jura og kritt, fra 250 til 65 millioner år siden) lå Norge, som den gang var en del av kontinentet Baltikum, mye lengre sør enn det gjør i dag. I det varme og våte tropiske klimaet som spesielt hersket i trias, ble grunnfjellet sterkt forvitret. Den forvitringen vi ser på våre breddegrader i dag er bare småtterier i forhold.

Over millioner av år førte den tropiske forvitringen til at flere titalls og opp til hundretalls meter med harde, krystallinske bergarter ble omdannet til «råttent» material bestående av reststeiner (blokker) og løsmasser som leire, sand og grus. Rester av disse forvitringsmassene har ofte blitt tatt for kvartære løsmasser og brukt som lokale sand- og grustak.

Hevet og skrubbet av istider

Rester av de forvitrede bergartene har blitt påvist en rekke steder i landet, blant annet på kontinentalsokkelen utenfor møre- og nordlandskysten, på Andøya, i Lofoten og Vesterålen, samt i Sør-Sverige. I Sverige er alderen uomtvistelig etter som de har vært dekket av leirskifre og karbonater av sen jura til tidlig kritt alder.

Istidene i kvartær utsatte Nordland for betydelig erosjon og transport av sedimenter til sokkelen. Denne avlastingen har ført til landheving som sannsynligvis pågår den dag i dag.

LES OGSÅ: Vil ha bedre innsikt i Nordlands petroleumspotensial

- Landhevingen førte til at mange av de tidligere begravde lagene kom opp i dagen langs kysten, inkludert det forvitrede grunnfjellet, forteller Olesen.

Forflytning av masser fra kysten og ut på sokkelen fører til differensiell last på jordskorpen. Mens kystområdene ble hevet som følge av avlasting, ble områdene utaskjærs utsatt for økt last og innsynkning.

Dermed ble lagene i kystområdene skråstilt – hevet ved kysten, og innsunket lengre ut.

Forvitret grunnfjell er lite motstandsdyktig sammenliknet med friskt, fast grunnfjell, og gjennom kvartær og frem til i dag har vær og vind erodert lagene slik at underlaget fremstår som flatt. Dette er strandflaten vi ser i dag.

De motstandsdyktige bergartene framstår som øyer og skjær, mens dypforvitringen som oftest er skjult under sund og fjorder.

- Utstrekningen (bredden) av strandflaten bestemmes av tre faktorer: hvor dypt forvitringen i sin tid gikk, hvor skråstilt lagene i etterkant har blitt og tidspunktet for når den ble hevet og erodert, forklarer Olesen.

530x413 skisseSkissen viser hvordan erosjon, landhevning og tilstedeværelsen av dypforvitrede bergarter kan ha vært med på å skape strandflaten slik den fremstår i dag. Illustrasjon: Odleiv Olesen

Strandflaten er bredere på Helgeland enn i andre deler av landet (for eksempel i Vestfjorden og i Skagerrak).

Dette kan ifølge Olesen skyldes at denne delen av landet har opplevd tidligere landheving slik at større deler av det forvitrede grunnfjellet har ligget oppe i dagen over lengre tid, og dermed blitt utsatt for mer erosjon. Det er også mulig at forvitringen var mer intens i dette området.

Forskningsartikkelen, som er skrevet av Odleiv Olesen, Halfdan Pascal Kierulf, Marco Brönner, Einar Dalsegg, Ola Fredin og Terje Solbakk, kan du lese i Norwegian Journal of Geology.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: