Tirsdag 13.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Under boringer i undervannsfjell i Stillehavet har forskere oppdaget fossile spor av sopper. Soppene kan potensielt spille en stor rolle for forvitring i miljøer dypt under havbunnen.


530x276 soppBildene viser fossiliserte nettverk av sopp i basalt sett gjennom et mikroskop. Illustrasjon: Ivarsson et al., 2013

- Marine sedimenter representerer de miljøene på Jorda som har aller mest mikrobielt liv. Men havbunnsskorpen er 50 ganger tykkere, og vi vet svært lite om hva som befinner seg her, fortalte Magnus Ivarsson, postdoc ved Sveriges naturhistoriske museum i Stockholm under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Lund i Sverige i januar.

magnusivarssonkort130x166Havbunnsskorpen er den delen av Jordas litosfære som grenser mot havene. Skorpen er ca. ti kilometer tykk og har en noe høyere tetthet enn kontinentalskorpen (henholdsvis 2,9 og 2,7 g/cm3).

Magnus Ivarsson er postdoktor ved Sveriges naturhistoriske museum i Stockholm. Foto: Sveriges naturhistoriske museum

Den øverste bestanddelen til havbunnsskorpen er basalt, som normalt har en tykkelse på ca. 500 meter.

- Basaltene er porøse med væsker som strømmer igjennom. Dette gjør dem til verdens største akviferer og representerer et potensielt enormt mikrobielt levemiljø, fortsatte Ivarsson.

Ivarsson påpekte at selv om vi vet svært lite om hvilket liv som eksisterer i basalten, har vi noe informasjon fra boringer i Stillehavet.

- Vi har studert borekjerner fra et tokt i regi av Ocean Drilling Program (ODP) som fant sted langs undervannsfjell nordvest for Hawaii i Stillehavet. Kjernene ble hentet opp fra ca. 320 til 950 meter under havbunnen og har en alder på 48 til 81 millioner år, forklarte Ivarsson.

Overraskende funn

Ifølge Ivarsson ble forskerne svært overrasket da de studerte prøvene i laboratoriet.

- Vi hadde ventet å finne fossile spor etter mikrobielt liv, men noen av fossilene så mer ut som sopper enn prokaryoter (bakterier) og det åpnet opp en hel ny verden for oss, fremholdt Ivarsson.

Sopp er et rike av organismer som mangler klorofyll og er avhengige av organisk næring. Noe av det som skiller dem fra dyr er at de har utvendig, ikke innvendig fordøyelse.

Ifølge Ivarsson hadde de fossile soppene dannet nettverk inne i porene i basalten. Noen strukturer var stromatolittiske (lagdelte) i utseende, mens andre lignet på spindelvev.

Kan være viktig for forvitring

- Et annet interessant funn var at soppsamfunnene har boret seg inn og dannet komplekse nettverk inne i mineralene. Dette er svært viktig for vår forståelse av forvitring og sekundær mineralisering i disse miljøene i havbunnsskorpen, fortsatte Ivarsson.

Det er ifølge Ivarsson tre mineraler som har vært utsatt for boring og forvitring: kalsitter, zeolitter og phillipsitter.

- Et spørsmål vi har stilt oss er hvorfor soppen har boret seg inn i disse mineralene. Karbonater og zeolitter inneholder kalsium, kalium og natrium og kan ha fungert som en kilde til næringsstoffer. Andre forklaringer er at boringer har gitt mer leveplass og/eller fungert som et ankerpunkt for samfunnene, forklarte Ivarsson.

Ivarsson påpekte at datagrunnlaget er tynt og at det er vanskelig å si noe om hvor utbredt denne type forvitring faktisk er.

- Men 45 av de 72 prøvene vi har analysert viser indikasjoner på boring og forvitring. Vi estimerer at 10-50 % av de opprinnelige mineralene i basalten kan ha blitt omdannet som følge av dette. Dette kan være avgjørende for vår videre forståelse av grunnstoffbudsjettene i sjøvann og havbunnsskorpen, avsluttet Magnus Ivarsson.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: