En ny modell gir innsikt i hvordan siste istid har erodert Nord-Europa og hvor sedimentene har blitt avsatt.
Figur 1. Isutbredelsen ved siste istids maksimum (20-25 000 år siden).
Vi har forsøkt å rekonstruere erosjon og avsetning i forbindelse med siste istid, blant annet gjennom modellering. Resultatene er vist i figurene under og viser blant annet at erosjonen kan ha vært opptil 10 meter per 1 000 år.
Den største erosjonen etter siste istids maksimum skjedde trolig rundt 18 000 kalenderår før nåtid da isbreene for alvor begynte å smelte.
30 - 40 istider har satt sine spor
De siste 3,5 millioner år har det på våre breddegrader sannsynligvis vært 30 - 40 istider, som alle har påvirket landskapet vårt i større eller mindre grad.
Den siste istid hadde sitt maksimum for 20-25 000 år siden og dekket store deler av Nord-Europa (Figur 1, over).
Vi har i tidligere artikler sett hvordan landet har hevet seg etter siste istid, og på hvordan dette sammen med stigning av havnivået, har endret landskapet.
LES OGSÅ: Landhevningen og litosfærens tykkelse
LES OGSÅ: Landskapet i Midt-Norge etter siste istid
En storstilt rekonstruksjon av erosjon og avsetning i forbindelse med siste istid må delvis basere seg på modellering. Modellen vi har brukt i forbindelse med iserosjon er illustrert i Figur 2A-C (under).
Figur 2. Illustrasjon av is-erosjon. Isen eroderer i et konsentrisk mønster (A), ved is-strømmer (B) og som funksjon av underlagets beskaffenhet (C). Fra Amantov et al. (2011). Klikk for større bilde.
Her ser vi at isen eroderer i et konsentrisk mønster fordi hastigheten på isbevegelsen i sentrale deler er ganske lav og mye høyere nærmere is-kanten (A).
Dette mønsteret vil endre seg når en også tar hensyn til isstrømmer som oppstår (B). Egenskapene til bergartene under isen vil også påvirke erosjonen (C). Metoden vi har benyttet tar altså hensyn til mange lokale geologiske forhold.
Figur 3 (under) illustrerer hvordan isen legger fra seg sedimentene, som endemorener og som avsetninger under isen og i periferien.
I modelleringen forutsettes det at det til enhver tid er massebalanse mellom avsetning og erosjon (lokalt og regionalt), og at omfordelingen av sedimenter er prosessbasert.
Figur 3. Illustrasjon av avsetningene i forbindelse med siste istid. Fra Amantov et al. (2011).
Det tas for eksempel hensyn til hvordan isen beveget seg og hvordan den eroderte da den vokste og trakk seg tilbake.
LES OGSÅ: Istidene og glasial isostasi
LES OGSÅ: Hvordan så Norge ut før istidene?
Figur 4 (under) viser beregnet erosjon og avsetning for 1000 års intervaller for noen utvalgte tidssteg etter siste istids maksimum. Resultatene er kalibrerert mot observasjoner.
Som vist i figurene kan erosjonen være opptil 10 meter i løpet av 1000 år, og den var størst for rundt 18 000 år siden, da isbreene for alvor begynte å smelte.
Figur 4. Beregnet erosjon og avsetning etter siste istids maksimum (i meter). Resultatene er gitt for 18 000-12 000 14C-år før nåtid (ca. 22 000-14 000 kalenderår). Fra Amantov & Fjeldskaar (2013).
Referanser
Amantov, A. & W. Fjeldskaar, 2013. Geological - geomorphological features of the Baltic region and adjacent areas: imprint on glacial - postglacial development. Regional Geology and Metallogeny, No. 53, 90-104, St. Petersburg. УДК 551.4:551.793 (262.24)
Amantov, A., Fjeldskaar, W. & Cathles, L., 2011. Glacial erosion in the Baltic Sea region: Effect on the post-glacial uplift. In: Harff, J., Björck, S. and Hoth, P. (eds). The Baltic Sea Basin. Springer Verlag New York, LLC, ISBN 3642172199.
