Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

Forskerne på forskningsskipet RV Kronprins Haakon har gjennomført seks dykk ved det undersjøiske fjellet Aurora i Framstredet. Prøvene som ble samlet inn vil gi ny kunnskap om hydrotermale kilder i dypet.


Carving IceFoto: HACON2021

Denne måneden reiser et internasjonalt team bestående av 17 forskere til et geologisk og biologisk unikt område på høye breddegrader i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.

Prosjektet HACON har som mål å skaffe ny kunnskap om dyphavet i Arktis, og mer spesifikt fra det undersjøiske fjellet Aurora som har varme kilder og en unik fauna.

Les mer om prosjektet her: Jakter varme kilder i Arktis

Under kan du følge ekspedisjonen gjennom regelmessige oppdateringer (kilde).

Siste oppdateringer

12. oktober

Dagen før besøkte ROV’en det undersjøiske fjellet Aurora for siste gang, og toktet kan dermed notere seg seks vellykkede dykk.

Disse dykkene har blitt muliggjort gjennom fire års planlegging av en tverrfaglig, internasjonal gruppe forskere.

We have samples for all the scientific teams, which will tell a great story of deep hydrothermal vents under Arctic ice.

How they are formed and how do they evolve?

Which animals live there? Are they linked (or not) to other deep-sea animals outside of the Arctic Ocean?

11. oktober

På fire kilometers dyp er trykket svært høyt. Det hindrer likevel ikke en oase av liv i å trives blant de hydrotermale kildene på havets bunn.

 Prøver av væskene som strømmer opp av de hydrotermale skorsteinene er avgjørende for å forstå hvilke mineralavsetninger som dannes, og hvordan væsken og mineralene bidrar til å skape et fungerende økosystem på Aurora.

PrøvetakingFoto: HACON2021

7. oktober

Ekspedisjonen samlet inn de første leirprøvene i dag. Postdoktorene Kate Waghorn og Claudio Argentino ved CAGE forteller på ekspedisjonens nettsider at leire kan fortelle om mye prosesser som har foregått i området. For eksempel vil mange avrundede kvartskorn i leiren indikere at partiklene har reist langt.

Waghorn og Argentino lot seg begeistre over fargen på leiren. Leire er typisk grå, men Aurora-leiren var noe helt annet - oransje og gull med innslag av svarte striper.

De noe uvanlige fargene kan sannsynligvis forklares med mineraler som har blitt transportert av den hydrotermale sirkulasjonen fra dypt under havbunnen.

Understanding the mud at the Aurora vent field, including the exact cause for the colour and consistency will help us understand the history of venting at the site and also will help us understand the connection between the vents and fauna living nearby.

5. oktober

Første dykk ned mot Aurora er i gang og etter ca. 20 minutter får forskerne øye på en flott svart skorstein sett gjennom øynene til ROV’en. En liten prøve fra skorsteinen blir samlet inn og et team av forskere står klare til å ta imot den:

Chemists get the first samples, rushing them to the freezer. Next come the biologists searching for microscopic fauna. Lastly the geologists take what is left of the rock to their lab to dry it for later processing and analysis on shore. Everyone is very considerate with their equipment, careful that their inspection does not compromise the next scientists down the line.

Senere på dagen reiser forskningsskipet nordover mot havstrømmen for igjen å kunne flyte sakte sørover over Aurora. Dykk nummer to skjer klokken 16 på ettermiddagen.

aurora3DFoto/illustrasjon: HACON2021

Biology Sampling 1Foto: HACON2021

4. oktober

Ekspedisjonen har nådd Aurora. Planen er å finne åpninger i sjøisen som forskningsskipet kan ligge i mens ROV’en sendes ned mot det undersjøiske fjellet og de varme kildene.

Samtidig må ekspedisjonsdeltakerne ta hensyn til havstrømmene som går sørover (ca. 0,3 knop). Skipet vil derfor dra nordover, for så å sende ROV’en ned til Aurora. ROV’en kan holde seg relativt stasjonær mens forskningsskipet sakte flyter sørover og passerer ROV’ens posisjon. En stund etter passeringen, må ROV’en komme opp til overflaten for å «ta igjen» skipet.

2. oktober

RV Kronprins Haakon når området med sjøis og et par testdykk under isen blir gjennomført.

oct2arrivalFoto: HACON2021

1. oktober

Ekspedisjonen når Molloydypet 160 kilometer vest for Svalbard tidlig morgen. Molloydypet er det dypeste havområdet innenfor norsk territorium. Det dypeste punktet er 5 569 meter.

Ikke lenge etter starter det første testdykket og Aurora når til slutt en maksimaldybde på mer enn 3 800 meter.

Molloy3DIllustrasjon: HACON2021

30. september

Forskerne på RV Kronprins Haakon setter seil og reiser mot Molloydypet. Ekspedisjonsleder Stefan Bünz (CAGE) forteller at ROV’en Aurora der vil dykke ned til ca. 3 500 meters dyp.

KartAurora ligger i Framstredet langs den vestligste delen av Gakkelryggen (markert med grønt symbol). Den gule linjen viser reisen til toktet i 2019. Illustrasjon: HACON

29. september

ROV’en er installert, og dens titanarm åpner en flaske Svalbard Prosecco under en navneseremoni.

ROV’en får navnet Aurora, og fest- og kabelutstyret (tethered management system, TMS) heter Borealis.

Samme kveld starter testdykk i Isfjorden på om lag 200 meters dybde.

28. september

Innsjekk og ROV installert.

27. september

Teamet møttes ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) for å gjennomgå sikkerhet med hensyn på sjøis og isbjørner. Én av lærdommene var at sjøis på 10 centimeters tykkelse kan regnes som trygg å gå på, mens tungt utstyr krever minst 30 centimeter.

 24. september

Teamet som opererer det fjernstyrte ubemannede fartøyet (ROV) ankom Longyearbyen og gjør nødvendige forberedelser.


HACON – Hot Vents in an Ice-covered Ocean gjennomføres av Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI).

Internasjonale partnere er forskningsinstitusjonene Alfred Wegener Institut (AWI, Tyskland), Woods Hole Oceanographic Institution (WHOI, USA) og Cesam Universidade de Aveiro (UAVR, Portugal).

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: