Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

Forskere ved NGU og NTNU har avslørt at Knipovichryggen mellom Svalbard og Jan Mayen er mye yngre enn tidligere trodd. Det innebærer at en større del av området er kontinentalskorpe.


530x353 KnipovichDen grå stiplede linjen markerer Knipovichryggen. Den hvite stiplede linjen i øst markerer den tidligere tolkningen av overgangen mellom kontinental- og havbunnsskorpe. Den røde linjen markerer den nye overgangen. Se større kart nederst i artikkelen. Kartografi: NGU

Knipovichryggen er en del av den midtatlantiske spredningsryggen som strekker seg fra Mohnsryggen sørvest for Bjørnøya og opp til et område vest for Svalbard.

Ryggen regnes som en platetektonisk anomali, da den svinger 90 grader i overgangen til Mohnsryggen sør. Strukturen skyldes at ryggen startet som en sidelengs forkastning som utviklet seg til å bli en spredningsrygg.

Det har lenge vært antatt at spredningen startet i eocen (55,5 – 34 millioner år siden), men tilgangen til gode data fra området har vært begrenset.

Med finansiell støtte fra EPOS/Forskningsrådet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Oljedirektoratet, fikk NGU mulighet til å utføre nye flymagnetiske målinger over Knipovichryggen.

Resultatene, som er oppsummert i en sak på ngu.no, viser at ryggen er betydelig yngre enn tidligere antatt (miocen, omtrent 20 millioner år siden).

Det innebærer at havbunnsspredningen har virket over kortere tid, noe som igjen betyr at større deler av områdene rundt Knipovichryggen er kontinentalskorpe, og ikke havbunnsskorpe.

530x613 KnipovichDen grå stiplede linjen markerer Knipovichryggen. Den hvite stiplede linjen i øst markerer den tidligere tolkningen av overgangen mellom kontinental- og havbunnsskorpe. Den røde linjen markerer den nye overgangen. Kartografi: NGU

Kontinentalskorpen er strekt og vesentlig tynnere enn skorpen i tilgrensede områder. Uregelmessige magnetiske anomalier tyder videre på at den er gjennomsatt av magmatiske intrusjoner.

NGU-forskerne hevder det er viktig å følge opp dette arbeidet med moderne flymagnetiske målinger når utforskningen etter hvert forflytter seg inn i Polhavet.

De skriver videre at den nye alderen for åpningen og varierende spredningshastighet langs ryggen gjør at landhevingen i Barentshavet i neogen kan ha en sammenheng med Knipovichryggen. Også de mange kvartære forkastningene på Nordkalotten kan være tilknyttet åpningen.

Arbeidet ble publisert i tidsskriftet Geophysical Journal International og er skrevet av Marie Andrée Dumais, senioringeniør ved NGU, som skal forsvare sin PhD-avhandling ved NTNU, Laurent Gernigon, Odleiv Olesen, Ståle Emil Johansen (NTNU) og Marco Brönner.  

Mineralforekomster på ryggene

 

Universitetet i Bergen og Oljedirektoratet har gjennom flere tokt påvist flere forekomster av sulfider langs Mohnsryggen og Knipovichryggen. Sulfidene inneholder metaller som kobber, sink og bly.

 

Slike mineralforekomster kan potensielt bli drevet på i fremtiden. Regjeringen har over flere år finansiert kartlegging av dyphavsmineraler i norske farvann, og tidligere i år sendte Olje- og energidepartementet et forslag til konsekvensutredningsprogram ut på offentlig høring.

 

LES OGSÅ: Stor variasjon i gehalter

 

Konferanse om dyphavsmineraler

 

NCS Exploration - Deep Sea Minerals

 

21. - 22. oktober 2021

 

Se konferansens nettsider her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: