Tirsdag 13.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

De siste tiårene har det blitt oppdaget stadig flere blokkfall og kollapser i norske vannkraftverktunneler. Årsaken er «uforsiktig» kraftproduksjon, viser ny NTNU-forskning.


530x392 BratsbergResultatet av tøff kjøring av et vannkraftverk. Foto: NTNU / Krishna Kanta Panthi

Svandalsfløna i 2008, Brattset i 2009 og Marte i 2018 er alle eksempler på norske vannkraftverk der steinblokker har falt ned eller berget har kollapset i vanntunnelene.

Blokkene som faller ned kan brytes ned i mindre bestanddeler, og deretter transporteres til turbinene der de potensielt kan gjøre skade.

Det har vært spekulert om årsaken til blokkfall og kollaps har vært hyppige start og stopp av vanngjennomstrømmingen i tunnelene.

Ifølge en sak på ntnu.no (tidligere publisert i tidsskriftet Energiteknikk), er dette nå bekreftet av professor Krishna Kanta Panthi ved Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) ved NTNU.

IGP-professoren er blant deltakerne som har jobbet med problemstillingen gjennom et forskningsprosjekt i regi av FME-senteret HydroCen.

Sommeren 2018 fikk forskerne mulighet til å besøke tunnelsystemet i Roskrepp kraftverk i Sirdal da det ble tømt for vann i forbindelse med en revisjon. Forskerne benyttet anledningen til å bore hull i fjellet og installere trykksensorer og annet måleutstyr i poresprekker.

Det er IGP-stipendiat Bibek Neupane som har studert de kontinuerlige måledataene fra Roskrepp tettest. Neupane har undersøkt hvordan kreftene i vannet som har strømmet gjennom tunnelene har påvirket trykkforholdene i bergveggene under hyppige opp- og nedkjøringer.

Dataene viser så langt at variabel lastkjøring (hyppig start og stopp) har en betydelig påvirkning på sprekkdannelsene i fjellet i vanntunnelen. Dette er første gang det er utført slike målinger og analyser.

530x374 Neupane og PanthiBibek Neupane og veileder Krishna Kanta Panthi inne i tilløpstunnelen i Roskrepp kraftverk. Foto: NTNU / Juliet Landrø

Forskningen har ifølge NTNU-saken gitt svært viktig kunnskap om konsekvenser av et tøffere kjøremønster i vannkraftverk. Resultatene vil kunne gi grunnlag for at kommersielle aktører kan utvikle programvare som kan forutsi potensielle skader i vanntunnelene ved gitte kjøremønstre og fjellkvaliteter.

De norske vannkraftverkene ble bygget for kjøring med jevn last og få stopp i løpet av året. Ifølge Neupane ble kraftmarkedet liberalisert i 1991, noe som har ført til et langt mer variert kjøremønster.

Etter nesten 30 år med mer dynamisk drift, har de negative konsekvensene begynt å vise seg i form av biter av fjell som har løsnet. Tidligere forskning har vist at hyppigere start og stopp kan øke slike hendelser med en faktor på 3 til 4.

Det er ventet at kraftverkene vil bli kjørt langt hardere i årene fremover for å kunne tilby effekt og balansekraft til et europeisk energisystem som i større grad vil være basert på sol- og vindkraft.

Det vil ifølge Neupane by på store utfordringer for norsk vannkraftverk.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: