Tirsdag 13.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Det vitenskapelige boreskipet JOIDES Resolution er snart på vei til norske farvann. Men nye dybderekorder kommer den ikke til å sette.


530x297 JRDet vitenskapelige boreskipet Joides Resolution kommer til Norskehavet senere i år. Foto: Shuhao Xie/IODP

I fjor høst ble det klart at en søknad om å bruke det vitenskapelige boreskipet JOIDES Resolution, eller JR som den ofte kalles, for å hente opp basalt og sedimentprøver fra Norskehavet er godkjent. 60 dager er satt av til dette i august og september i år.

Toktet har som formål å forstå hvordan den store vulkanprovinsen i det nordøstlige Atlanterhavet ble dannet, og hvordan vulkanismen førte til global oppvarming for 56 millioner år siden.

JR startet i 1978 som et kommersielt boreskip. Etter noen år ble det omgjort til vitenskapelige formål, og har siden 1985 seilet på de syv hav for å hente opp geologiske prøver fra dyphavet.

Skipet eies av Siem Offshore, som har hovedkontor i Kristiansand, men driftes av universitetet i College Station, Texas og er en del av boreprogrammet Integrated Ocean Discovery Program (IODP) som det også heter.

Det er lenge siden JR har vært i våre farvann. I 1985 boret den nesten én kilometer med vulkanske bergarter – vulkanitter - på Vøringmarginen utenfor Nordland.

Noen år seinere, i 1995, var skipet utenfor kysten av Sørøst-Grønland for å prøveta tilsvarende vulkanske bergarter. Under boring i Danmarksstredet ble vi overrasket av en storm med 20 meter høye bølger.

Stormen holdt på å senke skipet da bølgene trengte inn i maskinrommet gjennom et knust vindu på broen, men heldigvis gikk det bra og skipet er nå forlenget og forsterket.

Men hvor dypt kan vi bore for å hente opp geologiske prøver? JR har muligheter for å ta med en 6 til 8 kilometer lang borestreng. Men det blir ingen verdensrekord i år.

Oljebrønner har blitt boret på flere kilometers vanndyp. Maersk Drilling har planer om å bore på 3 628 meters dyp utenfor Angola, men denne boringen har blitt korona-utsatt. Så per i dag er rekorden på 3 400 meters vanndyp satt av Maersk Drilling utenfor Uruguay i 2016.

Dette visste du ikke...

 

Sverre Planke 160x200I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Sverre Planke er daglig leder ved Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR) og professor II ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo.

 

Deta Gasser, førsteamanuensis ved Institutt for miljø og naturvitskap, Høgskulen på Vestlandet har blitt utfordret som neste bidragsyter. Foto: Stéphane Polteau

JR har derimot vært på mye dypere vann. Julen 1989 ble et hull på nesten 600 meter boret på 5 980 meters vanndyp i det vestlige Stillehavet. Dette er likevel ikke verdensrekord i dypvannsboringer. Den innehar det vitenskapelige boreskipet Glomar Challenger, som i 1978 boret på 7 044 meters vanndyp i Marianergropen, verdens dypeste dyphavsgrop.

Det dypeste hullet i verden er på land på Kolahalvøya. Det er 12 262 meter dypt og ble avsluttet i 1989.

Tyskerne nådde «kun» 9 101 meter med sitt KTB-hull (Kontinentales Tiefbohrprogramm der Bundesrepublik Deutschland) på 1990-tallet.

Ambisjonene var å gå dypere, men temperaturen viste seg å være høyere enn ventet.

For øvrig er det varmeste borehullet i verden trolig IDDP-1, som i 2009 boret inn i magma på «kun» 2 100 meters dyp ved Krafla på Island.

Sverre Planke holdt foredraget "Understanding breakup magmatism and climate by IODP drilling offshore mid-Norway in 2021" under Vinterkonferansen onsdag 6. januar.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: