Onsdag 25.11.2020 - Uke 48
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Enkelte kvartærgeologiske lokaliteter er vanskeligere å aldersdatere enn andre. Forklaringen kan være sabotasje.


530x209 OSLa) Prøvetaking for OSL-datering av kvartære sedimenter. b) Kvartskorn overføres fra prøveholder for ‘single-grain luminescence’ til en holder for skanningelektronmikroskop- (SEM) analyse for å kunne sammenligne luminescenssignalet fra enkelte korn med dets utseende og sammensetning. c) SEM-bilde av kvartskorn fra breelvdelta i Møre og Romsdal, med sannsynlig opphav i kaledonsk berggrunn. Foto: Tim Johnsen (a), Helena Alexanderson (b) og Isa Doverbratt (c)

Flere steder i landet finner vi løsmasser eldre enn den siste istiden (ca. 20 000 år siden) som kan fortelle om isutbredelse, klima og miljø i tidligere deler av tidsperioden kvartær. For å kunne rekonstruere istidshistorien fra slike sedimentarkiver må vi imidlertid vite når de ulike hendelsene fant sted.

Én av få metoder som kan brukes for å tidsbestemme slike sedimenter er såkalt optisk stimulert luminescens (OSL). Dateringen utføres på sandkorn av kvarts. Kornene fungerer som små dosimetere (strålingsmålere) og lagrer informasjon om hvor mye naturlig radioaktiv stråling de har tatt imot. Mengden er proporsjonal med tiden.

Denne informasjonen kan avleses som luminescens, lys som kvartsen avgir når den blir belyst eller varmet opp. I geologisk sammenheng blir «luminescensklokken» nullstilt når kornene utsettes for lys fra sola, noe som for eksempel kan skje imens de transporteres i en elv.

Når kornet så begraves i mørket, begynner klokken å tikke. Ved å avlese størrelsen på luminescenssignalet og måle aktiviteten av radioaktive grunnstoffer i sedimentet, kan vi altså beregne en alder for når kornet ble avsatt.

Metoden brukes mange steder i Norge og verden over og har gitt gode resultater. Ved en del lokaliteter har vi imidlertid støtt på problemer. Det har vært vanskelig å måle luminescensen fra kvartskornene på en god måte, og de resulterende aldrene har vært spredt og usikre.

Etter å ha strevd med problemene både i Norge og Sverige, og gjort mer detaljerte undersøkelser, har jeg begynt å se et geografisk og geologisk mønster.

Dette visste du ikke...

 

170 HelenaAlexandersonI denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Helena Alexanderson utfordrer Helen French, hydrogeolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

 

Foto: Mark Furze

Det ser ut til at kvartskorn som stammer fra bergarter som har tilhørt den kaledonske fjellkjedefoldingen er vanskeligere å datere da de har et svakt og dårlig luminescenssignal. Til sammenlikning er signalene fra bergartene ved Trysil-/Dalasandsteinene i sørøst-Norge sterke og pålitelige.

De kaledonske erosjonsrestene forklarer hvorfor kvartærgeologer, inkludert meg selv, som har brukt OSL-datering i disse områdene har lyst forbannelse over en del luminescensaldre.

Dette betyr videre at det enkelte steder i Norge vil være vanskelig å få gode korrelasjoner og rekonstruksjoner. Men dette forklarer ikke hvorfor kvartsen har disse egenskapene, eller hvordan vi kan overvinne problemene. Dette vil kreve flere studier av luminescens og mineralogi.

Enn så lenge er det et åpent spørsmål hvordan den kaledonske fjellkjedefoldingen saboterte for kvartærgeologer som vil bruke kvarts for OSL-datering.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 En tydelig trend


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: