Torsdag 1.10.2020 - Uke 40
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

I glasiale landskap studerer geologer «naturens kakebakst» for å lære mer om isbreers og klimaets endringer over tusener av år.


530x311 threshold lakeBrúarjökull på Island surgetsurger i 1964. Isbreen ble fullstendig brutt opp i mindre biter. Legg merke til at breen skjøv en randmorene opp foran fronten. Foto: Sigurður Þórarinsson

På bunnen av innsjøer finner vi lag på lag av sedimenter og organisk materiale. Har du, som feltgeologer flest, god appetitt, trengs det ikke mye fantasi for å tenke seg at disse lagene kan minne om lagene i en luftig kake. Og som kaker flest, består også innsjøsedimentene av ulike ingredienser.

Vi studerer de ulike «kakelagene» for å forstå fortidens klima og hvordan nærliggende isbreer har rykket frem og trukket seg tilbake.

Når en innsjø får vann fra en breelv, mottar den ikke bare smeltevann, men også store mengder steinmel som isbreen har kvernet opp fra grunnfjellet. Steinmelet gir smeltevannet et melkeaktig utseende.

Så lenge det finnes en isbre oppstrøms, vil det komme en jevn forsyning av mel og vann til «stekebrettet» vårt.

Forestill deg nå at breen trekker seg tilbake og kommer til en terskel i terrenget der smeltevannet omdirigeres, og ikke lenger når ned til innsjøen. Når dette skjer, stopper tilførselen av steinmel, og vannet blir klart og gjennomsiktig.

Da skifter også karakteren på de partiklene som samles på innsjøens bunn. Neste lag i kaken vår blir dannet. Uten tilgjengelig steinmel, vil dette laget i større grad bestå av plante- og dyrerester (la oss si bringebærkrem).

Dette visste du ikke...

 

I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Lena Håkansson utfordrer Helena Alexanderson, professor II, UiT.

530x374 LenaHÃkanssonFoto: Lena Håkansson

Om vi senere «skjærer kakespaden» (tar kjerneprøver) av disse lagene vil vi se dette skiftet som en skarp overgang mellom lagene fra kakebunn til krem.

Og om vi er heldige, kan vi finne noen velbevarte, litt større fragmenter av «bringebær» (planterester) akkurat i overgangen mellom de to lagene. Disse restene kan dateres med karbon-14-metoden og gi presis alder for når skiftet skjedde.

Om breen siden vokser seg større og beveger seg over terskelen igjen, vil stekebrettet vårt motta et nytt lag av steinmel og vann.

Kakedeigen har nå stått i ovnen i noen tusen år. Vi tar den ut, og skjærer av et stykke. Ny kunnskap om lokale klimaendringer og isbreenes bevegelser smaker alltid godt!

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Koffeinkø


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: