Torsdag 1.10.2020 - Uke 40
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

En spesiell type isbreer kjent som surgeisbreer kan i perioder bevege seg ekstremt hurtig fremover.


530x353 Scan42Brúarjökull på Island surgetsurger i 1964. Isbreen ble fullstendig brutt opp i mindre biter. Legg merke til at breen skjøv en randmorene opp foran fronten. Foto: Sigurður Þórarinsson

Visste du at noen isbreer beveger seg frem opptil 125 meter om dagen (!) i en kort periode for deretter å stoppe opp i årtier til århundrer? De kalles for surgebreer og i den aktive fasen transporterer de enorme mengder is fra øvre deler og ned til fronten. Slike breer finnes blant annet på Svalbard, Island og i Alaska.  

En «surgeperiode» kan vare fra noen få måneder til noen få år avhengig av bretype og lokalitet. Etter endt fremrykk stagnerer breen og begynner å bygge opp nye ismasser i akkumulasjonsområdet i øvre del.

I motsetning til vanlige isbreer er et «surge-fremrykk» ikke direkte relatert til om breen har positiv eller negativ massebalanse. Det er isbreens interne dynamikk som avgjør når fenomenet begynner.

Til sammenligning beveger fronten på «vanlige breer» seg kanskje frem med noen titalls meter i året i perioder med positiv massebalanse. En positiv massebalanse innebærer at det faller mer snø på breen om vinteren enn hva som smelter bort om sommeren – breen vokser.

For eksempel rykket mange vestnorske breer frem på 1990-tallet med opptil 50 - 80 meter per år. Siden har de fleste breene hatt negativ massebalanse.

Dette visste du ikke...

 

I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

 

Anders Schomacker, professor ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet utfordrer Lena Håkansson, førsteamanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard.

530x436 SchomackerFoto: Claus Falkenberg Thomsen

Glasiologer og geologer bruker observasjoner ved nåtidens surgebreer til å forstå hvordan hurtigflytende is har dannet våre landskaper og sedimenter under istidene. Under de siste istidene beveget nemlig deler av innlandsisen seg spesielt hurtig som isstrømmer.

På Island har vi forsket på surgebreer over mange år. Et av de mest spektakulære fremstøt fant sted da breen Brúarjökull (NØ-Vatnajökull) surget i 1963-64.

Det ble målt at brefronten rykket frem 125 meter per dag da den beveget seg som hurtigst. Det tilsvarer 5 meter i timen! Siden surgeperioden sluttet i 1964 har brefronten rykket nesten 10 kilometer tilbake, og vi kan nå studere sedimenter og landskap som ble dannet langs brefronten og under isen.

Brúarjökull og andre surgebreer kan derfor brukes som et «istidslaboratorium».

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Koffeinkø


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: