Søndag 19.1.2020 - Uke 03
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Stuoragurra-forkastningen i Finnmark er datert. Alderen varierer fra den sørligste til den nordligste delen.


530x706 OlsenLars Olsen, forsker i NGU, holdt foredrag under det nordiske geologiske vintermøtet på Universitetet i Oslo. Her fra feltarbeidet i 2018. Foto: John Dehls, NGU

- Stuorragurra-forkastningen består i hovedsak av tre segmenter fra nord til sør. Våre nye dateringer viser at de ulike segmentene har ulike aldre. Forkastningen har altså blitt dannet i etapper, fortalte Lars Olsen, forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU) under det nordiske geologiske vintermøtet i Oslo 9. januar.

Det var under feltsesongen i 2018 at et knippe NGU-geologer gjorde undersøkelser langs deler av forkastningen som hever seg opptil syv meter over det ellers flate landskapet på Finnmarksvidda.

Forskerne hevder forkastningen er dannet av gamle tektoniske strukturer der bevegelsene kan ha «bremset opp» under istiden, for så å ha blitt virksomme igjen i etterkant.

Målet for feltundersøkelsene var å finne biologisk material for datering, og mindre funn av torv og gytje ved og iblant sedimentene i forkastningssonen har gitt gode resultater.

Det har tidligere vært antatt at forkastningen ble dannet kort tid etter siste istid for om lag 10 000 år siden, uten at dette kunne tallfestes nærmere.

De nye dateringene har gitt mer presise aldre, samtidig som at det har blitt klart at de ulike segmentene ser ut til å ha blitt dannet til ulik tid.

- Det nordlige segmentet er yngre enn 4 000 år, det sørlige segmentet drøyt 1 280 år, og den midtre delen kan ha vært aktiv for mellom 700 og 900 år før nåtid, sa Olsen.

Ifølge Olsen har det tidligere blitt dokumentert at liknende forkastninger andre steder også forekommer med ulike aldre på ulike segmenter.

Det ligger store krefter bak dannelsen av Stuoragurra. NGU-forskerne mener et jordskjelv på mellom syv og åtte kan ha rystet området da forkastningen skjøv opp skrenten.

Flere mindre jordskjelv har opp gjennom årene blitt registrert av Universitetet i Bergen og NORSARs målestasjoner langs forkastningen. Det største i nyere tid forekom i 1994 med en styrke på 4,0.

Det siste skjelvet registrert av NORSAR målte 2,0 i desember 2017.

Stuoragurra-forkastningen er en del av en nærmere to millliarder år gammel svakhetssone som fortsetter gjennom de nordlige delene av Sverige og Finland.

530x281 NORSARIllustrasjon: NORSAR

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 513 b


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: