På jorden har vi per i dag 191 nedslagskratre. De er resultater av en av de viktigste prosessene som har formet Jorden og vårt planetsystem.
Bildet viser det 45 km i diameter store Jezerokrater på Mars, med noen yngre småkratre rundt omkring. Et fossilt delta kan anes på kraterets nordvestside, der har NASA (Mars 2020) planlagt landingen i februar 2021. Den østre delen av Jezerokrateret er fylt med sedimenter (sand?). Foto: NASA / JPL-Caltech / MSSS / Tanya Harrison
Det oppdages stadig nye meteorittkratre på Jorden, ofte et par hvert år. I Norge har vi til nå bare funnet tre (Mjølnirkrateret – 40 km i diameter, Gardnoskrateret – 5 km i diameter og Ritlandskrateret – 2,7 km i diameter). Vi har ikke vært gode nok til å lete!
I et forsøk på å komme mer på banen når det gjelder dette, har vi laget programmet «Store Runde Strukturer I Norsk Natur». Kanskje det kan hjelpe oss å finne flere norske kratre og samtidig få opp interessen for geologi?
De såkalte meteorittkraterne (også kalt nedslagskratre) representerer Jord/planet-kollisjoner med asteroider eller kometer, og dette skjer hver eneste dag i solsystemet. Hvis du ser på månen får du et inntrykk av hvor mange det er.
|
Dette visste du ikke...
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.
Henning Dypvik, professor i geologi ved Universitetet i Oslo utfordrer Karin Andreassen ved UiT Norges arktiske universitet.
|
Det har vært like mange på Jorden, men platebevegelser (platetektonikk), overflateprosesser/erosjon, vær og vind, og menneskelig aktivitet har vært med på å redusere de synlige sporene. 191 nedslagskratre på Jorden er virkelig puslete – Mars har til sammenlikning ca. 42.000 kratre som er større enn 5 km i diameter.
De norske kratrene er pent spredt rundt i landet; Mjølnirkrateret ligger i Barentshavet, Gardnoskrateret mellom Gol og Nesbyen langs E7, og Ritlandskrateret i Hjelmeland i Ryfylke.
Mjølnirkrateret ligger på 350 meters vanndyp og godt under havbunnen, mens Gardnoskrateret og Ritlandskrateret begge er lett tilgjengelig i vakker natur og med et utall av merkede turstier. I Gardnoskrateret er det til og med geologguidete turer hele sommeren (15/6-15/8) og en koselig kafe.
Meteorittkraterdannelse er brennaktuelt i tilknytning til pågående Marsforskning; roveren Curiosity undersøker for tiden Galekrateret (154 km i diameter), mens NASAs planlagte prosjekt Mars2020 skal i februar 2021 lande en rover i Jezerokrateret (45 km i diameter).
Bildet av dette krateret (øverst i saken) viser at den østre delen delvis er fylt med sand, mens mange mindre og yngre nedslagskratre sees rundt omkring.
Denne satsningen sier litt om hvor viktig meteorittkratre er i romforskning. Forstår man prosessene med slike kollisjoner mellom planeter, asteroider og kometer kan vi lære mye om Jorden og planetsystemet.
Så tenk det; man kan faktisk drive skikkelig romforskning med enkle midler og beina godt planet på Jorden; i Hallingdal og Hjelmeland! Finnene har funnet 12 kratre, og svenskene 8.
Kanskje vi etter hvert klarer å finne enda flere slike fascinerende strukturer i Norge også?
