Mandag 23.9.2019 - Uke 39
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Verdens ismasser endres raskt. Forskerne må derfor utvikle nye metoder, og se etter svar andre steder enn tidligere. Kanskje kan frokostrutinen din være løsningen?


180 alexanderAndreas Alexander er PhD-stipendiat innen glasiologi ved Universitetet i Oslo.

 

Dette er hans bidrag til formidlingskonkurransen 2019.

 

Les mer om konkurransen her

Issprekkene beveger seg raskt mot glasiologen som borer etter iskjerner i Antarktis. Skremt ser han opp akkurat i det isen åpner seg rundt ham. Et øyeblikk etter forsvinner boreriggen ned i det bunnløse gapet.

Slik åpner Hollywood-filmen ”The Day After Tomorrow”. Scenen blir etterfulgt av flere usannsynlige dommedagsscenarioer. Allikevel, noen ganger kan naturen overgå selv Hollywoods villeste fantasier.

I 2002 begynte Larsen B-isbremmen i Antarktis å brekke opp. I løpet av en uke ble ismasser på størrelse med Vestfold (2 300 km2), redusert til tusenvis av små isfjell. Ismasser som hadde vært stabile i over 10.000 år forsvant i løpet av noen få dager.

530 larsenKollaps av Larsen B-isbremmen i 2002. Legg merke til vannet på overflaten av isbremen i januar (antarktisk sommer). Kilde: Nasa Terra, MODIS

Mer enn 15 000 km lengre nord, et sted i Norge. Det er en typisk morgen. Du står opp, skrur på lyset og kaffemaskinen. Med en skive laks i ene hånden, og smarttelefonen i andre scroller du deg nedover denne artikkelen.

Du tenker nok ikke videre gjennom hvordan det du gjør, henger sammen med, både utviklingen i sør, og det forskerne jobber med i det høye nord.

Solen skinner gjennom skyene etter en sen ettermiddagsbyge på Svalbard. Det begynner å bli varmere igjen, men det merker jeg lite til, isbreen føles fortsatt kald. Jeg står å stirrer på et lite fiskenett, og venter.

Endelig ser jeg den, en liten oransje ballong dukker opp i smeltevannstrømmen. Den flyter forbi meg, og et øyeblikk tror jeg at den er fanget, men akk nei. Ikke et øyeblikk å miste.

Jeg løper etter, må fange den før den forsvinner ned i breens avgrunn. Klarte det. Utslitt, men ikke lengre kald.

530x353 feltarbeidFisketur på isbre. Kan du ser den avanserte fisken vi har fanget?

I hånden holder jeg en oransje ballong. Det som ser ut som noe fra en bursdagsfest, er i virkeligheten en veldig avansert undervannsrobot. For under ballongen henger en liten kapsel, som er proppet med toppmoderne sensorteknologi.

Larsen B-isbremmen forsvant raskt, og vi må spørre oss, vil dette kunne skje igjen? Forskerne overvåker innlandsisen i Vest-Antarktis tett. Innlandsisen her virker som den perfekte kandidat for en ny kollaps.

Landet under isen er formet som en skål. Nå som det blir stadig mindre is i Vest-Antarktis åpner dette for at varmt vann kan strømme inn under isen og ned i denne ”skålen”. Hvis isen i Vest-Antarktis smelter kan dette føre til at havnivået stiger med mer enn 4 meter.

530x353 isfjellNår en isbrem har kollapset oppstår mange små isfjell som svømmer i havet og smelter langsomt, som det isfjellet i Sørishavet i November 2018.

I mellomtiden er kollapsene og akselererende isbreer over hele kloden en gåte for forskerne, og utfordrer vår nåværende forståelse av den evige is.

Trass i de store ulikhetene i hva som skjer fra sted til sted, er det et fellestrekk: Vann spiller en viktig rolle, men dette gir oss en annen utfordring.

Vi er fortsatt knapt i stand til å måle og modellere vannstrømmen gjennom isbreene, for ikke å snakke om den massive innlandsisen. Nye teknologier er nødvendig for å hjelpe oss med å forstå dagens og fremtidens ismasser.

Svaret til noen av de utfordringene vi står ovenfor kan ligge i dine hender. Ikke bare figurativt, men også bokstavelig talt.

I dagens samfunn står vi ofte med en smarttelefon i hånden. Vi bruker telefonen mye, men har du noen gang lurt på hvordan telefonen vet hvilken vei du holder den? Inni telefonen er det en liten sensor kalt ”Inertial Measurement Unit”.

Sensoren måler det magnetiske feltet, rotasjon og akselerasjon. Hver gang du roterer på telefonen, er det noen smarte programmer som kalkulerer telefonens retning. Noen forskere har tatt denne teknologien, pakket den inn i en liten ubåtlignende boks, og latt den flyte med vannstrømmen.

Slik har de kunne studere hvordan vannet beveger seg nedover elver, og ut i havet. Dette kan igjen brukes til å finne ut hvilke vannkrefter en fisk må tåle når den svømmer gjennom turbinene i et vannkraftverk.

Som det ofte er i forskning, står jeg på skuldrene til de som har kommet før, og derfor kan jeg i dag stå på isbreen og se på at en liten boks, fylt opp av en sammensmelting av smarttelefon og undervannsteknologi flyte forbi meg.

Teknologi som hjelper fisker å svømme gjennom en vannturbin, vil også kunne gi oss økt kunnskap til isdynamikkene til vår stadig endrende planet.

Men før den tid vil det gå mye tid med til å stå på en isbre, og speide etter en liten oransje ballong.

530x353 sensorModerne undervanns teknologi som minner om bursdagsfest.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: