Mandag 14.10.2019 - Uke 42
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Et nylig avsluttet forskningsprosjekt har funnet sammenhengen mellom hyppige jordskjelv og utbredelsen av strandflaten langs Helgelandskysten.


530x397 Strandflaten BFBredest er strandflaten på kysten av Trøndelag og Helgeland. Bildet er tatt fra Torghatten med utsikt mot sør. Foto: Halfdan Carstens

- Vi har en forkastningssone som strekker seg øst i det vi kaller Helgeland-bassenget i Norskehavet og nordover til Vestfjorden. Jordskjelvene finner i stor grad sted langs denne seismisk aktive sonen som delvis følger strandflaten vest for kystfjellene i Nordland, sier Odleiv Olesen, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en pressemelding på ngu.no.

Olesen har ledet forskningsprosjektet NEONOR2 som har undersøkt jordskjelvaktivitet, bergspenninger, deformasjon og temperatur i undergrunnen i Nordland.

Nordland er Norges mest seismisk aktive fylke, og i perioden 2013 – 2016 ble det registrert mer enn 1 200 jordskjelv av NORSAR og Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ: Forklaringen på tusenvis av skjelv

De fleste av skjelvene opptrer langs strandflaten på Helgelandskysten.

Tropiske rester

Tidligere forskning har antydet at grunnlaget for strandflatedannelsen kan ha blitt lagt da dinosaurene fortsatt regjerte landet.

I mesozoikum (trias, jura og kritt, fra 250 til 65 millioner år siden) lå Norge, som den gang var en del av kontinentet Baltikum, mye lengre sør enn det gjør i dag. I det varme og våte tropiske klimaet som spesielt hersket i trias, ble grunnfjellet sterkt forvitret. Den forvitringen vi ser på våre breddegrader i dag er bare småtterier i forhold.

Over millioner av år førte den tropiske forvitringen til at flere titalls og opp til hundretalls meter med harde, krystallinske bergarter ble omdannet til «råttent» material bestående av reststeiner (blokker) og løsmasser som leire, sand og grus. Rester av disse forvitringsmassene har ofte blitt tatt for kvartære løsmasser og brukt som lokale sand- og grustak.

Rester av de forvitrede bergartene har blitt påvist en rekke steder i landet, blant annet på kontinentalsokkelen utenfor møre- og nordlandskysten, på Andøya, i Lofoten og Vesterålen, samt i Sør-Sverige. I Sverige er alderen uomtvistelig ettersom de har vært dekket av leirskifre og karbonater av sen jura til tidlig kritt alder.

530x413 skisseSkissen viser hvordan erosjon, landhevning og tilstedeværelsen av dypforvitrede bergarter kan ha vært med på å skape strandflaten slik den fremstår i dag. Illustrasjon: Odleiv Olesen

Istider og erosjon

Istidene i kvartær utsatte Nordland for betydelig erosjon og transport av sedimenter til sokkelen. Denne avlastingen har ført til landheving som sannsynligvis pågår den dag i dag.

- Landhevingen førte til at mange av de tidligere begravde lagene kom opp i dagen langs kysten, inkludert det forvitrede grunnfjellet, fortalte Olesen til geoforskning.no i en tidligere artikkel.

Forflytning av masser fra kysten og ut på sokkelen fører til differensiell last på jordskorpen. Mens kystområdene ble hevet som følge av avlasting, ble områdene utaskjærs utsatt for økt last og innsynkning.

Dermed ble lagene i kystområdene skråstilt – hevet ved kysten, og innsunket lengre ut.

Forvitret grunnfjell er lite motstandsdyktig sammenliknet med friskt, fast grunnfjell, og gjennom kvartær og frem til i dag har vær og vind erodert lagene slik at underlaget fremstår som flatt. Dette er strandflaten vi ser i dag.

De motstandsdyktige bergartene framstår som øyer og skjær, mens dypforvitringen som oftest er skjult under sund og fjorder.

- Utstrekningen (bredden) av strandflaten bestemmes av tre faktorer: hvor dypt forvitringen i sin tid gikk, hvor skråstilt lagene i etterkant har blitt og tidspunktet for når den ble hevet og erodert, forklarte Olesen.

Strandflaten er altså et resultat av flere av de samme prosessene som også har bidratt til at Nordland har høy jordskjelvaktivitet. Det kan du lese mer om i denne artikkelen

530x426 KartDe fleste jordskjelvene (gule sirkler) opptrer langs strandflaten (grønne områder) på Helgelandskysten. Illustrasjon: NEONOR2

NEONOR2 har blitt støttet av elleve oljeselskaper og Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS2-programmet. Prosjektpartnere har vært NGU, NORSAR, Kartverket, Universitetet i Bergen, Luleå tekniske universitet, Oljedirektoratet og Norut.

Full rapport finner du her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: