Onsdag 23.10.2019 - Uke 43
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forskerne ved CAGE har gjennomført sin første ekspedisjon med Norges eneste isgående fartøy. Skipet gir en rekke nye muligheter for kartlegging og forskning.


530x235 KPHKronprins Haakon. Foto: CAGE

Etter flere tiår med planlegging og med en prislapp på om lag 1,5 milliarder kroner, kom det isgående forskningsskipet Kronprins Haakon til Norge i romjulen i fjor.

Kronprins Haakon er Norges eneste forskningsisbryter, og som tillater mer forskning i polare, isdekkede områder.

LES OGSÅ: Store muligheter med nytt skip

Sent i høst fikk forskerne ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT – Norges arktiske universitet muligheten til å teste fartøyet under en ekspedisjon i Barentshavet.

I denne artikkelen (på engelsk) oppsummerer kommunikasjonsrådgiver ved CAGE Jessica Green hvorfor Kronprins Haakon vil ha stor nytte for norsk forskning i arktiske (og antarktiske) strøk i årene som kommer.

Skipet er spekket med teknologisk utstyr, deriblant dynamisk posisjonering som holder skipet helt i ro. Dette underletter arbeidet med å samle prøver fra et gitt område i havet eller på havbunnen. Tidligere har vær og vind gjort dette svært krevende.

Og apropos vær og vind, sjøsyke kan være en utfordring under ekspedisjoner i ruskevær. I følge CAGE kunne dette tidligere føre til at opptil 75 prosent av besetninger var satt ut av spill i 4 – 5 dager.

Kronprins Haakon har innebygde tanker som begrenser rullingen i store bølger, noe som både gjør at forskerne og mannskapet får flere operative timer og dager, samtidig som ekspedisjoner kan utføres flere ganger gjennom høst- og vintermånedene.

En åpning i bunnen av fartøyet, et såkalt moon pool, gjør at utstyr som skal fires ned i havet ikke utsettes for risikoen det medfører å fire det ned på siden av skipet (for eksempel kan krenging føre til skader på utstyr og personell).

530x292 CAGE ROVVed hjelp av en ROV kan forskerne kartlegge havbunnen i mye høyere oppløsning enn tidligere. Den kan også hente vann-, gass- og steinprøver. Foto: CAGE

Moon poolen på Kronprins Haakon er den største som finnes på et forskningsfartøy, og kan dermed benyttes for for eksempel en ROV (fjernstyrt ubemannet fartøy).

Under ekspedisjonen i høst benyttet forskerne Universitetet i Bergen sin Ægir ROV. Den kan fange bilder, videoer og hente gass-, vann- og sedimentprøver fra opptil 6 000 meters dybde. I tillegg kan den kartlegge havbunnen i mye høyere oppløsning enn andre kartleggingsløsninger tilbyr.

Kronprins Haakon legger ut på sin neste ekspedisjon i desember. Destinasjonen er Antarktis. Høsten 2019 skal forskerne ved CAGE benytte den til to nye ekspedisjoner.

Norsk Polarinstitutt er eier av Kronprins Haakon, Havforskningsinstituttet vil stå for driften, og største bruker vil bli UiT – Norges arktiske universitet.

530x290 GruppebildeCAGE-forskerne har gjennomført sin første ekspedisjon med Kronprins Haakon. Foto: CAGE

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd021813s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: