Tirsdag 13.4.2021 - Uke 15

Samarbeidspartnere

Forskningssenteret CAGE skal i løpet av de neste fem årene finne ut hvor store gasshydratressurser som eksisterer i havområdene i nord.


530x418 Karin toktCAGE-leder Karin Andreassen. Foto: Privat

Etter fem års virksomhet er Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet halvveis i sin levetid.

Én av senterets ambisjoner er å tallfeste hvor store gasshydratforekomster som eksisterer og hvor stor andel av disse som står i fare for å lekke ut i havet og atmosfæren.

Gasshydrater er gass i isform, hovedsakelig metan, i et gitter av iskrystaller. Hydratene ser ut som isklumper, og eksisterer under gitte temperatur- og trykkforhold.

Senteret har de siste årene påvist stadige større forekomster av hydratene, primært i Barentshavet og områdene vest for Svalbard, og videre kartlegging skal bidra til økt forståelse for hvor og under hvilke forhold de opptrer.

- Dette er et mål vi har jobbet mot siden starten, og vi har kommet langt i den norske delen av Barentshavet, men vi trenger bedre dekning før vi kan oppskalere kunnskapen vår, forteller senterleder Karin Andreassen.

Inn i isen og lenger nord

Derfor ønsker CAGE i årene som kommer å reise på ekskursjoner lenger nord enn de tidligere har gjort, og også vestover mot Grønlands østkyst.

- Med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon får vi nå større mulighet til å komme oss inn i isen og inn i nye farvann.

Kronprins Haakon, Norges eneste isgående fartøy, kom tidligere i år til Norge etter å ha blitt sjøsatt ved verftet i Italia for godt og vel ett år siden. Skipet eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet, og UiT forventes å bli den største brukeren.

- Foruten at skipet kan gå gjennom is, har det også dynamisk posisjonering, noe som innebærer at det holder seg i ro på tross av strømmer og bølger. Det er viktig for oss om vi for eksempel skal bruke en ROV (fjernstyrt ubemannet fartøy) for å hente prøver fra havbunnen, påpeker Andreassen.

530x375 1.Cold seepGasslekkasjer på havbunnen i Arktis kan danne biologiske oaser der liv yrer. Karbonatskorper, som indirekte er dannet av gassen, gir mulighet for fauna som krever hard havbunn mulighet til å etablere seg. Foto: CAGE

Samarbeid om skorper

Innsamling av havbunnsprøver står sentralt for forskerne for CAGE fordi bergartene i områder som har vært preget av gasslekkasjer gir viktig informasjon om når lekkasjene har foregått, hvor kraftige de har vært, og om de har sitt opphav i olje- eller gassfelt dypt under havbunnen.

Spor etter tidligere lekkasjer opptrer ofte i form av karbonatskorper. Skorpene er et resultat av at bakterier nærer seg på gassen som siver ut. I prosessen oksideres metanet, og karbonatmineraler som kalsitt og aragonitt felles ut.

CAGE driver forskningen på karbonatskorper i samarbeid med blant annet Lundin Norge og Norges geologiske undersøkelse gjennom forskningsprosjektet NORCRUST.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråds PETROMAKS2-program for en fireårsperiode.

LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer

530x301 SkorpeInnsamling av karbonatskorpe fra havbunnen ved bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV). Bildet er fra et CAGE-tokt i 2016. Foto: CAGE

Ny mikrobelab

Senteret fikk nylig finansiering fra Tromsø forskningsstiftelse for å opprette nye laboratoriefasiliteter.

Den nye mikrobelaben – Ice cold microorganism laboratorium – skal være designet for å ta i mot og undersøke mikroorganismer som er hentet fra lekkasjeområder på havbunnen, samt fra permafrost.

Gasslekkasjer i de nordlige farvannene danner ofte opphavet til «arktiske oaser».

Forskerne har funnet en rekke økosystemer som livnærer seg på energien i gassen, og en del av senterets formål er å bedre forstå disse økosystemene og hvordan lekkasjene påvirker det biologiske mangfoldet på havbunnen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Skuffet


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: