Onsdag 1.4.2020 - Uke 14
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Jorda kan ha vært mye kaldere for 3,5 milliarder år siden enn hva som tidligere har vært antatt, i følge en pensjonert professor ved Universitetet i Bergen.


530x285 KomatiFjellområde i Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika. Foto: Nicola McLoughlin / UiB

Det har lenge vært antatt at Jorda var et svært varmt sted i sine tidlige leveår. Estimater spenner fra ca. 26 til 85 °C i arkeikum (ca. 4 000 – 2 500 millioner år siden).

LES OGSÅ: Badetemperaturen i urtiden

160 Harald FurnesMen nye forskningsresultater fra Harald Furnes, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), slår et slag for at det for 3,5 milliarder år siden kan ha vært betydelig kaldere.

Harald Furnes er professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Harald Furnes / Researchgate

Sammen med professor Maarten de Wit fra Nelson Mandela Metropolitan University i Sør-Afrika har Furnes analysert vulkanske og sedimentære bergarter i Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Barberton grønnsteinsbelte holder noen av Jordas aller eldste bergarter med aldre opp mot 3,5 milliarder år. Disse bergartene er viktige arkiver for geologer som ønsker å lære mer om hvordan planeten vår så ut i urtiden og hvilke hendelser som har preget den.

De to geologene har analysert isotoper i bergartene som ble avsatt i det som den gangen var et to – fire kilometer dypt hav.

Og selv om flere av bergartene viste tegn til å ha blitt formet under svært høye temperaturer, betyr ikke det at havet var spesielt varmt på den tiden. Hydrotermal aktivitet har trolig vært en lokal påvirkningsfaktor i et ellers kaldt miljø.

Gips og droppsteiner

For Furnes og de Wit fant samtidig indikasjoner på at bergartene har vært utsatt for kaldt vann i form av gipskrystaller.

Under høyt trykk blir gipskrystaller dannet ved svært lave temperaturer tilsvarende dagens dyphav.

De to forskerne fant også sedimentære avsetninger som inneholdt droppsteiner – steiner som har løsnet fra drivende isfjell og faller ned på havbunnen når isen smelter.

DroppsteinISTIDINDIKATOR: Droppsteiner i marine sedimenter forteller forskerne at isfjell har passert. Foto: de Wit og Furnes, 2016

Barberton lå på denne tiden på tilsvarende breddegrader som Kanariøyene. Isotopanalysene og de sedimentære avsetningene tyder på at Jorda da var inne i en istid.

- Det kan tyde på at Jorda for 3,5 milliarder år siden hadde en omfattende, kanskje global istid, sier Furnes til UiBs nettavis

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0420


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: