Lørdag 31.10.2020 - Uke 44
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

De påståtte funnene av fossile blekkspruter midt inne i Den kaledonske fjellkjeden virker lite sannsynlige. Holder historien vann ved nærmere ettersyn?


530x353 austerdalsvatnet T SolbakkVestre del av Austerdalsvatnet hvor Solvang skal ha gravd etter belemnitter. Det gamle utløpet mot vest og ned i Glomdalen vises bakerst. Den markante linjen langs nordsiden av vannet (bortsiden) representerer den gamle bresjøstrandlinjen fra før det ble sprengt en tunnel for å drenere vannet. Foto: Terje Solbakk

Ettervinteren 1972 kommer Hjalmar Solvang inn til den naturhistoriske avdelingen ved den gang Rana bygdemuseum i Mo i Rana. Med seg har han fossiler funnet ved Austerdalsvatnet.

Austerdalsvatnet ligger i dag foran Austerdalsisen som er en brearm fra Østisen av Svartisen.

Hjalmar hadde funnet 30-40 fossiler av belemnitter i et område som består av kaledonske skyvedekker med bergarter av prekambrisk alder.

Belemnitter er en slekt av blekkspruter som oppstod sent i trias og forsvant for om lag 66 millioner år siden (ved overgangen fra kritt til tertiær) og bør derfor absolutt ikke finnes i den gamle fjellkjeden.

Naturhistorisk avdeling fikk Arne Grønlie, rektor ved gymnaset på Mo, til å skrive om funnet i Årbok for Rana 1973. Her er de sigarformede belemnittfossilene også avbildet.

530x383 kartSaltfjell-Svartisområdet med funnlokaliteter og stedsnavn. Basert på kartutsnitt fra norgeskart.no

Usikkert funnsted

Hvem var Hjalmar Solvang? Jeg er ikke helt sikker, men den pensjonerte geologen Ulrik Søvegjarto fra Storforshei i Rana, har fortalt meg at Solvang gikk mye i fjellet og var interessert i både malm og stein.

Han var født tidlig på 1900-tallet og var altså passert 70 da han kom med fossilene til museet.
 
Det er for øvrig en del tvil om funnstedet: Søvegjarto oppga ikke samme funnsted som Grønlie gjorde i årbokartikkelen.

Søvegjarto mener at Solvang skal ha sagt at han grov seg to meter ned i bresjøsedimentene foran Austerdalsisen. Austerdalsisen var mye større den gang, og demmet opp Austerdalsvatnet slik at vatnet rant vestover ut i Glomdalen.

Men i 1959 ble en dreneringstunnel av vatnet ut til Svartisvatnet i vest sprengt ut. Hensikten var å hindre stadige jøkulhlaup ned i Røvassdalen. De årvisse flommene var til plage for bøndene som fikk jordene oversvømt.

Grønlie oppgir derimot funnstedet til å være strødd utover en bergflate som stakk opp nede i bassenget, samt i overflaten av løsmassene som Kamplibekken har skjært seg gjennom.

Per Straumfors, tidligere ved Rana Museum, har en tredje oppfatning. Han mener at funnstedet var ved deltaet i Svartisvatnet. Det er her turistbåten legger til land flere ganger daglig om sommeren.  Austerdalsisen er en av de største turistattraksjonene i Rana.

Søvegjarto nevner at Hjalmar påsto han et annet sted hadde funnet mineraler av en type som Ulrik var sikker på ikke finnes i det aktuelle området, og han er derfor skeptisk til hele historien om fossilene.

I Årbok for Rana var det nevnt at Hjalmar laget smykker av belemnittene. Jeg har hatt kontakt med slekta hans, han hadde ingen barn, og så langt har ikke denne kontakten gjort at belemnittsmykker har dukket opp.

Belemnitter


Belemnitter er en utdødd dyreorden i klassen Cephalopoder - underklasse Coleoidea, hvor noen av dagens blekkspruter også hører til.

 

Belemnittene kan videre deles inn i tusenvis av arter og kjennetegnes spesielt ved å ha et hardt indre skjelett av kalsitt, hvor det sigarlignende bakstykket av skjelettet (rostrum) har best bevaringspotensial.

 

Dette bakstykket ble fra gammelt av kalt tordensteiner (“thunder stones») siden en trodde de var laget av lynnedslag, inntil en forsto at det var fossiler. Tentakler, som de fleste hadde ti av, blekksekk og hardere skalldeler (oftest av aragonitt) er ikke så vanlig å få bevart.

 

Belemnittene finner vi i marine avsetninger fra øverste trias/nedre jura til øvre kritt, noen få arter klarte seg så vidt inn i paleogen. Mengden, og at det er mulig å enkelt skille fra hverandre ulike arter som levde over forholdsvis korte tidsrom, gjør dem til gode ledefossiler.

 

Størrelsen varierer fra noen få cm opp til flere dm.

 

En geolog kan altså nokså greit kunne bestemme aldre i sedimentære bergarter fra denne tidsperioden avsatt i marint miljø, gitt at det finnes belemnitter.

 

I Norge er det funnet slike fossiler på Andøya og flere steder på Svalbard. Ellers må en ut og ned i våre sokkelbergarter, eller over til naboens Skåne for å finne de nærmeste lokalitetene med bergarter av riktig alder.

 

Hva som er en flott belemnitt kan jo diskuteres, men veldig godt bevarte fossiler finnes for eksempel i Dorset i Sør-England og i Tyskland, men en finner dem på lokaliteter rundt hele kloden.

 

En art belemnitter (Belemnitella americana) fra kritt brukes som referansestandard for massespektrometerkalibrering i karbon13-analyser, den såkalte Pee Dee Belemnite (PDB) etter formasjonen den er funnet i.

 

Å finne belemnittfossiler i området omtalt i artikkelen kan gi viktig info om paleogeografien i Nordland fra det tidspunktet blekksprutslektningen levde.

 

Kilder:
http://www.ukfossils.co.uk/guides/belemnites.htm

http://www.ucmp.berkeley.edu/taxa/inverts/mollusca/cephalopoda.php

Flere funn - alt er borte

Men – utrolig nok – Hjalmar Solvang var ikke den eneste som fant belemnitter under Svartisen. Noen år før han leverte inn sine funn til Rana bygdemuseum - trolig i 1969 - fant en 10-årig skoleelev som var på klassetur med Langneset skole i Rana flere belemnitter.

De ble oppgitt å være funnet langs den to km lange stien fra Svartisvatnet. Stedet er omtrent det samme som Per Straumfors oppgir at Solvang fant sine belemnitter.

En av skoleelevens belemnitter kom inn til Rana bygdemuseum, og denne er avbildet sammen med Hjalmars fossiler i omtalte Årbok for Rana. De andre ble ifølge skoleelevens bror konfiskert av lærerne på skolen.

Jeg har forsøkt å komme i kontakt med finneren, men han har dessverre ikke svart på mine henvendelser. Jeg vet ikke om det er en forbindelse mellom Solvang og skoleeleven, men jeg tror ikke det.

Naturhistorisk avdeling fikk altså beholde fire av Hjalmars belemnitter og den ene til skoleeleven. Så ble fossilene videresendt til Geologisk institutt ved Universitet i Oslo.

Professor Gunnar Henningsmoen mottok dem, og konservator Natascha Heinz gjorde en vurdering av fossilene. I en telefonsamtale med meg uttrykte hun at de måtte være av eldre kritt alder, men de ble ikke vitenskapelig undersøkt, og det finnes ingen rapporter.

De eneste skriftlige opptegnelser er håndskrevne, korte notater etter Henningsmoen.

Så forsvinner fossilene, ingen vet hvor de blir av, hverken ved Universitet i Oslo eller på Rana museum. Jeg håper de ligger i en skuff et sted, en skikkelig analyse vil kunne avsløre opphav og om det er en kobling til Svartisen.

530x741 grønlieFaksimile fra Årbok for Rana 1973

Andre merkelige funn

Så langt har ingen fagfolk klart å finne verken fossiler av mesozoisk alder foran breen, og mange har lett.

Rana bygdemuseum ved Per Straumfors og flere dro på befaring til Austerdalsvatnet sammen med finner Hjalmar Solvang på midten av 1970-tallet, men fant ingenting. Solvang har etter det jeg skjønner også oppgitt 4 ulike funnplasser for fossilene.

Fossiler fra jordens middeltid er funnet også på andre siden av Svartisen. I årbokartikkelen fra 1973 skriver Grønlie at han har blitt fortalt av bergmester Bøckman om funn av mesozoiske fossiler – belemnitter og ammonitter – gjort i forbindelse med «undersøkelsesarbeider» i Glomfjord, Meløy, trolig rundt 1909.

Jeg vet ikke noe mer om disse, Bøckman skal ha berettet om dette funnet i et foredrag i Oslo. Det kan være at funnene ble gjort under marin grense, riktignok et stykke inn i datidens fjord, og derfor kan være fremmedstein - droppstein - fra isstrømmene som fulgte norskekysten sørfra.

Så fikk jeg høre en historie fra en daværende jobbkollega om at en av NGUs geologer skulle ha fått inn mesozoiske fossiler i forbindelse med Storglomfjordutbygginga i Meløy på slutten av 80-tallet.

Dette viste seg ikke å stemme da jeg kontaktet den aktuelle geologen. Jeg sjekket også med flere geologer som jobbet med tunneldrift i forbindelse med den gigantiske utbygginga, og ingen av disse kunne huske å ha vært borti slike funn.

Barbara Priesemann er geolog ved Helgeland museum i Rana, og jeg har hatt en del kontakt med henne i søkene etter fossilene.

Barbara satte meg i kontakt med Borgvald Sørensen, som fant en «Blohunnj», en snegleskjell i et kvartsstykke i en bergsprekk i sørlia på vei opp til Austerdalsvatnet. «Blohunnj» er dialektord på Helgeland for kongsnegl (latin: Buccinum undatum), og ble nok brukt av finneren på grunn av snarlikheten med nålevende snegleskjell.

Dette kvartstykket ble også sendt inn til Professor Henningsmoen ved Universitetet i Oslo. Et svarbrev ble sendt til Borgvald i 1988, hvor Henningsmoen bekrefter at det er et fossilt sneglehus, og at det kan ha mesozoisk opprinnelse.

Henningsmoen fortalte senere til Elsebeth Thomsen ved Tromsø museum at fossilet var av mulig engelsk opphav. Snegleskjellet er for øvrig ikke sett siden.

Elsebeth Thomsen ved Tromsø museum har utarbeidet en god rapport i museets Tromura-serie om fossillokaliteter i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Ingen av funnene som er omtalt i denne artikkelen er omtalt der.

Med så mange gode historier bør en kanskje se nærmere på området. Sammen med jobbkollega Tore Høy ved Oljedirektoratet besøkte jeg Austerdalsvatnet i 2011 med formål å lete etter noe som kunne støtte opp om belemnittfunn.

Men vi fant verken indikasjoner på mesozoiske avsetninger eller fossiler fra tidsperioden.

530x520 kartoversikt nyOversiktsbilde av Austerdalsvatnet med nedenforliggende Svartisvatnet. Røde stjerner henviser til Hjalmar Solvangs funnlokaliteter nevnt i teksten. Avstanden mellom vatnene er ca. 2 km. Basert på utklipp fra norgei3d.no

Fortsatt et mysterium

Dersom vi godtar at belemnittfossilene faktisk ble funnet, der de er rapportert funnet, så fins det ei opprinnelsesforklaring som jeg har hørt brukt av flere.

Engelske speidergrupper/collegestudenter har flere ganger vært på lange ekspedisjoner med base rundt Svartisen, eksempelvis Trinity college (1958).

Disse ekspedisjonene har hatt nærmest vitenskapelige formål som bremålinger og grotteutforskning, og det foreligger rapporter fra disse turene. Lederne har nok hatt god kunnskap om geologi.

Kan det være at en av disse har tatt med seg fossiler på turen for å drive kveldsundervisning for speiderne, eller for å ha med referansesamling i tilfelle funn av fossiler. For deretter å spare vekt ved å dumpe disse ved hjemreise? Søkt? Ja.

Jeg har også spekulert i at Solvang har jobbet eller vært i kontakt med folk som har jobbet på Svalbard, eller vært i andre områder hvor slike fossiler finnes, og tatt de med seg hjem til Rana, for så å finne opp historien om funn under Svartisen.

4 ulike funn av mesozoiske fossiler alder skal altså være gjort i Svartisområdet i Nordland. 3 av disse funnene er dokumenterte med bilder i etterkant. Ingen mesozoiske fossiler eller bergarter er derimot funnet av geologer som har vært i områdene.

Bergmester Bøckmans beskrivelse fra tidlig på 1900-tallet er svært mangelfull, her kjenner vi ikke omstendighetene i særlig grad.

Én mulig forklaring på at det ligger mesozoiske fossiler inne i den gamle fjellkjeden er at de har blitt bevart i glasiale avsetninger.

De store ismassen over landet vårt hadde stor eroderende kraft med påfølgende avsetning av løsmasser ute på sokkelen, og det altså gjentatte ganger, så kan det vel ikke være umulig at fossiler ble transportert og avsatt flere ganger inne på land?

Langs norskekysten helt opp til Troms er det funnet fremmedstein - bergartsfragmenter som for eksempel rombeporfyr som kun fins i Osloområdet, transportert med isstrømmer og i isfjell.

Re-sedimentering av glasiale løsmasser ser for meg ut til å være den mest trolige forklaringsmodellen dersom vi skal velge å tro på funnene. Men jeg mener likevel at den hypotesen ikke holder.

Vi finner nemlig ingen andre tilhørende løsmasser eller fast fjell av samme grunn. Finner en så spesifikke fossiler, så burde en også funnet en mengde løsmasser av ca. samme alder eller til og med blotninger.

Min egen vurdering

Jeg har gravd lenge og mye i et forsøk på å finne ut av den gamle historien om belemnittene. Dessverre tyder alle geologiske observasjoner på at det ikke kan finnes mesozoiske fossiler i området på sørsiden av Svartisen.

Jeg holder det derfor for mest sannsynlig at fossilene er «plantet» av mennesker, om enn ikke av ond vilje.

PS. Jeg vil til sist bemerke at det er leit at fossiler omtalt her, og som kom inn til museene, i dag er borte, jeg håper at fossilene dukker opp igjen en gang i samlingene.


 Denne artikkelen ble først publisert i GEO 07/15.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Ikke veldig spesifikt


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: