Onsdag 13.11.2019 - Uke 46
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

En rekke norske forskningsmiljøer planlegger å bygge en brønnpark for å øke forståelsen for væskestrøm i oppsprukket grunnfjell.


530x387 sprekkesoner brønnerBrønnparken vil bestå av en rekke brønner og måleinstrumenter som kan benyttes for å gjøre eksperimenter på væskestrøm i godt kartlagte sprekkesystemer. Illustrasjon: Uni Research CIPR / LabFrac

- Væskestrøm i sprekkesoner er vanskelig å predikere i undergrunnen. Derfor ønsker vi å finne en metode for direkte å kunne kvantifisere og monitorere væskeflyt i oppsprukkede reservoarer, forteller Eivind Bastesen, seniorforsker ved Uni Research CIPR.   

BastesenBastesen er initiativtaker for LabFrac-prosjektet, som vil utvikle en brønnpark i grunnfjellet utenfor Bergen.

Sprekker og sprekkesystem er utfordrende å analysere på laboratoriet fordi de kan strekke seg flere titalls meter og opptil flere kilometer, mens sprekkenes åpning kun er på millimeterskala.

Eivind Bastesen er seniorforsker ved Uni Research CIPR og leder for LabFrac-prosjektet. Foto: Privat

- Med slike dimensjoner er plugger og laboratorieprøver altfor små til å kunne gi et representativt volum, derfor trenger vi å bruke naturen som feltlaboratorium, fremholder han.

Brønnparken vil bestå av en rekke brønner med dybde på 100 - 300 meter, spredt ut over et område på en til to fotballbaner.

Væskeflyten kan overvåkes ved hjelp av sporstoffer og ved å bruke mikroseismiske måleinstrumenter.

- Vi ønsker å plassere laboratoriet på en lokalitet på Sotra utenfor Bergen der sprekkesystemene er meget godt eksponert. Men LabFrac skal i prinsippet kunne etableres hvor som helst hvor grunnfjellet er eksponert, da sprekker finnes overalt.

530x380 sprekker mindeGodt utviklet sprekkesystem ved Minde i Bergen. Foto: Haakon Fossen.

Stor interesse og mange anvendelsesområder

Mange aktører etterlyser denne typen kunnskap og etterspør data.

Et slikt laboratorium vil kunne gi svar på en rekke problemstillinger knyttet til mange anvendelsesområder, blant annet innen olje- og gassreservoarer (for eksempel grunnfjellsreservoar), grunnvann, grunne og dype geotermiske systemer, lagring av CO2 og radioaktivt material, samt problemstillinger knyttet til bygg, anlegg og gruveindustri. 

Klar i 2017?

- Når finansieringen er i orden, skal det ikke ta lang tid å bore og komplimentere brønnene. Vi håper å være operative innen utgangen av 2017.

- Vi ønsker også å få denne brønnparken inn som en del av det planlagte FME-senteret for geotermisk energi GEOS, avslutter Eivind Bastesen.

Det er forskningssenteret Uni Research CIPR som er vertsinstitusjon for LabFrac. Partnerne er Christian Michelsen Research (CMR), IRIS, Norges geologiske undersøkelse (NGU), NTNU, samt internasjonale forskningsinstitusjoner.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 713


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: