Mandag 29.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Kulturskiftet innen håndteringen av geofarerisiko kan bidra til et sikrere samfunn. NGIs tekniske ekspert Farrokh Nadim innledet en internasjonal geofarekongress denne uken.


530x353 Jølster juli 2019 SlåttenVi må leve med geofarer og tilpasse oss dem. Her fra Jølster i 2019. Foto: Aart Verhage / NVE

- Vi har gått fra å tenke fare til å tenke konsekvens, vi har gått fra å respondere på hendelser til å bli mer forberedt og redusere risiko, og vi jobber mer tverrfaglig enn tidligere. Vi har blitt mer proaktive.

Det sa Farrokh Nadim, teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt (NGI), som innledet den tre dager lange kongressen Interpraevent – Natural hazards in a changing world.

Nadim har lang erfaring når det kommer til risikohåndtering knyttet til geofarer. Han er blant annet tidligere leder for det ti år lange forskningsprogrammet International Centre for Geohazards ved NGI.

LES OGSÅ: 10 år med forskning på geofarer

Gjennom det innledende foredraget diskuterte Nadim hva risiko og håndtering av risiko innebærer innen geo- og ingeniørvitenskap, og hvordan praksiser har endret seg over årene.

Kort fortalt er risiko produktet av sannsynlighet og konsekvens. Innen geofarer kan en risiko være sannsynligheten for at en flom i et gitt område vil inntreffe i et gitt år, og hvilke ødeleggelser (og eventuelle tap av liv)/konsekvens en slik hendelse kan lede til.

Ett av Nadims viktige poenger var at risiko er dynamisk.

- Klimaendringer påvirker risikoen. Menneskelig påvirkning påvirker risikoen. Den globale befolkningen øker, og den urbaniseres. I tillegg vet vi at befolkningen i sum også flytter ut mot kysten.

- Sårbarhet og eksponering mot gitte naturfarer er dermed også i rask endring, sa Nadim.

530x311 nadim2Det har vært et kulturskifte innen håndtering av geofarerisiko, ifølge NGIs Farrokh Nadim. Foto: Ronny Setså

Ifølge Farrokh Nadim finnes det flere eksempler på tilfeller der reduksjon av risiko på kort sikt kan bidra til å øke risikoen på lenger sikt.

- Tenk deg et område langs en elvebredde som er optimalt for bygging av boliger. Området er utsatt for flom annenhvert år. Løsningen kan være å bygge en flombarriere, og deretter bygge ut boligene. Risikoen er redusert på kort sikt.

- Men det samme område utsettes også for 500års-flommer, og barrieren beskytter ikke mot disse. Ved å bygge barrieren har risikoen blitt noe redusert, men samtidig har utbyggingen økt konsekvensene av en flomhendelse betydelig.

Et annet av den tekniske direktørens poenger var at geofarer tilsynelatende inntreffer svært raskt, enten det dreier seg om flom, hetebølger og tørke, stein-, jord- eller snøskred, jordskjelv eller stormflo.

- Men i virkeligheten er dette hendelser som bygges opp over tid. Utløsningen skjer derimot raskt, og vi er sjeldent forberedt.

I lys av dette hadde Farrokh Nadim en viktig beskjed til forsamlingen.

- Vi må skille mellom katastrofer og farer. Naturkatastrofer kan forebygges, men det kan ikke farer. Farene vil alltid være der, men vi kan selv velge hvor mye vi ønsker å utsette oss for dem.

Stresstesting og naturbaserte løsninger

Et mulig paradigmeskifte innen feltet er ifølge Nadim såkalte naturbaserte løsninger (Nature-based solutions, NBS).

Disse løsningen springer ut av de høye og økende kostnadene knyttet til ekstremværhendelser som kan ytterligere forsterkes av klimaendringer og endringer i arealbruk og befolkningsvekst.

- Kan vi utvikle nye løsninger som er mindre kostbare og som er inspirert av og forenlig med naturen, spurte Nadim retorisk.

Den tekniske direktøren påpekte at slike løsninger eksisterer i dag i liten skala og har blitt brukt i årevis. For eksempel skogplanting i de sveitsiske alper for å redusere konsekvensene av fjellskred.

- Folk i vårt fagmiljø har store forventninger til NBS, men det gjenstår å se hvor effektive de kan bli i stor skala.

Uavhengig av fremtiden til NBS, var Nadim klar på at det geologiske og geotekniske fagmiljøet knyttet til geofarer har vært gjennom en storstilt endring i måten de tenker og jobber på.

Kulturskiftet har som tidligere nevnt ledet til en mer proaktiv tankegang, med mer fokus på å være forberedt og redusere risiko.

Nadim nevnte for eksempel stresstesting som en metode for å forstå og forebygge konsekvenser på en helt ny måte. Stresstesting ble for alvor innført i etterkant av tsunamien i Japan i 2011. Da ble alle europeiske atomreaktorer stresstestet.

En holistisk tilnærming

Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som også holdt foredrag ved Interpraevent, fortalte at NVE i løpet av sin 100 år lange virksomhet har tatt på seg stadig mer ansvar når det kommer til naturfarer og risikohåndteringen av disse.

- Det er mange naturkatastrofer som har påvirket Norge og NVE siden vi ble stiftet i 1921. I etterkant av flere av disse hendelsene, har vi endret måten vi jobber på og hvilke ansvarsområder vi har hatt, sa Samdal.

Én av hendelsene som har påvirket NVE er flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen). Rapporter i etterkant av hendelsen konkluderte med at en holistisk tilnærming er nødvendig for å fullt ut forstå hvordan slike store hendelser kan skje, og hva konsekvensene blir.

530x438 SamdalBrigt Samdal. Foto: Arne Søiland / NVE

- Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å forhindre skader og tap av liv i forbindelse med flom er regulering av arealbruk.

- Vi har siden tatt i bruk en holistisk tilnærming innen alle våre felter, og det viktigste spørsmålet vi stiller oss selv er «Hvor store konsekvenser kan vi godta?».

- En rapport fra 2012 konkluderte med at vi må lære oss å leve med geofarer, og tilpasse oss dem. Alle individer har ansvar for seg selv og sine egne eiendommer og eiendeler, og kommunene har ansvaret når det kommer til arealbruk. Myndighetenes ansvar er å støtte kommunene ved behov, avsluttet Brigt Samdal.

Interpraevent ble i år arrangert av NGI, NVE og Statens vegvesen.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: