Mandag 29.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

Bane NORs jernbaneprosjekt med dobbeltspor har så langt gått langt over budsjett. NGI har påvist mer kvikkleire, og anbefaler tiltak for områdestabilisering.


530x449 SkredfaregradklasseKartet viser de to kvikkleiresonene i Moss (rødt). Den ene, Moss Havn, befinner seg under den nye traseen til Bane NOR. Illustrasjon: NGI rapport IC Sandbukta-Moss-Såstad

Bane NOR har siden 2014 jobbet med prosjektet Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad som omfatter ti kilometer dobbeltspor, en ny stasjon i Moss sentrum og to tunneler.

Prosjektet skal blant annet kunne doble antall avganger, redusere reisetiden, fjerne planoverganger og gi økt kapasitet for godstransport.

I en kronikk i Dagens Næringsliv, kaller sivilingeniør og forfatter Erik Grønner prosjektet «Alle skandaleprosjekters mor». Grønner peker på at kostnadsrammen har økt fra fem milliarder kroner i 2014 til nesten 18 milliarder i dag.

Han skriver videre at disse kostnadsoverskridelsene har kommet «allerede før en har begynt å bygge i det virkelige problemområdet».

Les mer om prosjektet på geo365.no

530x353 Ny stasjonBane NOR planlegger ti kilometer dobbeltspor, ny stasjon i Moss sentrum og to tunneler. Det er påvist kvikkleire i grunnen under deler av Moss sentrum. Illustrasjon: Bane NOR

To kvikkleiresoner

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserte i 2019 en rapport basert på regional kvikkleirekartlegging i Moss, Rygge og Råde kommuner.

Blant hovedfunnene i rapporten finner vi at NVE i Moss kommune har avdekket flere kvikkleiresoner, og i NVEs atlas er det oppført to kjente historiske skredhendelser, én i nord ved Moss stasjon og én i sør ved Dilling. Det er påvist kvikkleire langs deler av den kommende dobbeltsportraséen.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) fikk i oppdrag av Bane NOR å vurdere områdestabiliteten for jernbaneprosjektet, samt de tilhørende prosjektene oppgradert vei langs en strekning av Fjordveien og tilrettelegging for byutvikling i området Kransen.

Grunnundersøkelsene ble utført våren og sommeren 2020, og resultatene ble presentert under en pressekonferanse i regi av kommunen 4. februar i år.

Det følger av NGIs rapport at det eksisterer to kvikkleiresoner sentralt i Moss; Moss Havn (identifisert av Rambøll/Sweco i 2016) og Moss Sentrum (identifisert av NGI).

Begge sonene har en «middels» faregrad, risikoklasse 4 og «meget alvorlig» skadekonsekvens.

Faregraden beregnes ut ifra et sett med faktorer, deriblant tidligere skredaktivitet, skråningshøyde, poretrykk og kvikkleiremektighet.

Skadekonsekvensen beregnes ut ifra tilstedeværelsen av bebyggelse og annen infrastruktur. Boligenheter vektlegges høyest.

Risikoklasse beregnes som produktet av faregrad og skadekonsekvens.

Anbefaler tiltak for Moss Havn

NGI påpeker at stabiliteten i kvikkleiresonen Moss Havn er lavere enn hva regelverk krever for en jernbaneutbygging, og foreslår en rekke tiltak som må iverksettes, deriblant motfylling, avlastning, kalksementstabilisering og permanent støttekonstruksjon.

For kvikkleiresonen Moss Sentrum er stabiliteten tilfredsstillende, og NGI skriver at «ingen stabilitetsforbedrende tiltak er nødvendig i denne sonen».

For sistnevnte anbefaler de likevel å vurdere erosjonsforholdene i Mosseelva ved Verket (samt kaifrontene i Verlebukta i Moss Havn).

530x529 TiltakKartet viser anbefalte tiltak for kvikkleiresonen Moss Havn og inkluderer motfylling, avlastning, kalksementstabilisering og permanent støttekonstruksjon.
Illustrasjon: NGI rapport IC Sandbukta-Moss-Såstad

NGI skriver avslutningsvis at det i tillegg til å vurdere områdestabilitet, samt å foreta stabilitetsforbedrende tiltak, er særdeles viktig at prosjektet og anleggsgjennomføringen utføres på en slik måte at kvikkleireskred unngås.

God planlegging og kontroll i alle faser av IC SMS prosjektet er helt avgjørende for å kunne bygge jernbane på en trygg måte, og det anbefales at det utføres en grundig risikoanalyse av alle forhold som kan føre til utløsning av et kvikkleireskred.

Marin leire

Løsmassene i Moss og omegn er dominert av marine avsetninger fra den siste istid. Da stod havet nærmere 200 meter høyere enn i dag (marin grense). Til sammenlikning er det høyeste punktet i Moss Rambergåsen på Jeløya (140 meter over havet), skriver NVE i rapporten.

Marin leire kan man i prinsippet finne alle steder som liggere lavere enn den marine grensen. Noe av denne leiren kan være kvikkleire.

Det er saltet fra det opprinnelige havvannet som holder kvikkleira stabil. Når den marine leira over tusener av år har blitt utsatt for regn og grunnvann, vaskes saltet ut og strukturen endres slik at leira kan bli «kvikk» (lettflytelig).

Dette kan skje ved forstyrrelser som for eksempel sprenginger eller gravearbeid, eller ved at bekker og elver graver i foten av skråninger.

Kvartærgeologisk er de tre kommunene som utgjør en del av tidligere Østfold fylke også kjente for Raet, en israndavsetning som primært består av morenematerial. Raet ble avsatt i havet utenfor iskanten da havet var 180 – 190 meter høyere enn i dag og er opptil 50 meter over havnivå og 1 – 2 kilometer bredt.

LES OGSÅ: Er det fare for kvikkleireskred på Vestlandet?

530x419 LøsmassekartKartet viser løsmasser for de game Østfold-kommunene. Israndavsetningen Raet vises tydelig (grønn farge). Mørk og lys blå farge er marine avsetninger og grå farge sentralt i Moss er fyllmasser. Illustrasjon: NVE rapport / NGU løsmassekart

Pressekonferanse i kjølvannet av Gjerdrumskredet

Da Moss kommune holdt pressekonferansen 4. februar for å oppdatere innbyggerne om jernbaneprosjektet og undersøkelsene av kvikkleiren i grunnen, var skredet ved Gjerdrum ferskt i minne.

Både kommunedirektør Hans Reidar Ness og ordfører Hanne Tollerud forsikret folk om at det i all hovedsak er trygt å bo på kvikkleire, og at kommunen har lovverk som sikrer geotekniske undersøkelser dersom det skal bygges i utsatte områder.

Prosjektsjef Birger Steffensen i Bane NOR fortalte at kvikkleiresonen Moss Sentrum ikke berørte jernbaneprosjektet, mens det for den andre kvikkleiresonen Moss Havn vil gjennomføres stabiliseringstiltak i tillegg til tett geoteknisk oppfølging og overvåking.

Kvikkleireskredet som gikk ved Gjerdrum 30. desember 2020 førte til at ti mennesker mistet livet.

Les mer om Gjerdrumskredet her:

Geo365.no: Midt i et rødt område

Geoforskning.no: - For tidlig å spekulere i årsak

Geo365.no: Et kulturproblem

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: