Onsdag 27.1.2021 - Uke 04

Samarbeidspartnere

Et nytt forskningsprosjekt har sett nærmere på tilgjengelige simuleringsverktøy for steinsprang. Økt kunnskap om hvordan potensielle farer best kan simuleres, kan resultere i bedre modeller og et sikrere samfunn.


530x353 KvitabergKvitaberg ved Lunde i Lærdal. I 2018 gikk et steinsprang nesten helt ned til bolighus nede i dalen. Foto: Krister Kristensen

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjort studier av modelleringsmetodikker for å bestemme potensielle steinsprangutløp.

NVE har over lengre tid jobbet med en ny veileder for utredning av skredfare i bratt terreng, og som en del av dette arbeidet har en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter blitt igangsatt, inkludert studien utført av NGI.

For å kunne lage gode, etterprøvbare og realistiske faresoner for skred, er det svært nyttig å ha et godt modellverktøy for beregning av utløp. NGI benyttet seg av tre kommersielle modellverktøy i studien; RAMMS Rockfall, Rockyfor3D og RocFall. I tillegg ble empiriske beregningsmodeller (egenutviklede verktøy i ArcGIS) tatt i bruk.

Testområdene som ble modellert var de skredutsatte områdene Hunderi og Lunde i Lærdal og Storstein ved Narvik. Dette er «gamle kjenninger» for NGI som tidligere har utført faresonekartlegging i alle disse områdene og sitter på feltdata, eksisterende faresoner og dokumenterte historiske hendelser.

Verktøyene ble tatt i bruk på alle testområdene med en variasjon av parametere som blokkvolum, -form og oppløsning av terrengmodellen.

Blant hovedfunnene i den endelige rapporten, finner vi at variasjon av blokkstørrelse og -form kan gi uønskede og upålitelige resultater, og rapportforfatterne anbefaler bruk av en standardisert blokk i fremtidige steinsprangmodeller på 1 m3 som er ellipseformet.

Et annet funn er at terrengparametere (som ruhet og hardhet) har mye å si for steinsprangets utløp. Det er derfor avgjørende at denne kunnskapen er godt kjent for området som skal skredvurderes.

Skredmodellører bør generelt vurdere resultatene de får på skjermen sin kritisk opp mot observasjoner og kunnskap. Urealistiske resultater bør filtreres bort, og resultatene bør visualiseres slik at modellresultatet reflekterer hva som anses som konservative, men sannsynlige utløp.

Rapportforfatterne har til sist vurdert de tre kommersielle modelleringsverktøyene opp mot hverandre og sammenliknet med empiriske modeller, som er gratis, med hensyn på fordeler og ulemper. De ulike verktøyene har både ulike bruksområder og ulike kostnader, og rapporten faller ikke ned på anbefaling av én modell for alle aktører.

Det anbefales å utvide studiet med flere simuleringer med ulike innstillinger for å undersøke sammenhenger og sensitivitet videre. For områder med høyere sannsynlighet for steinsprang, mener forfatterne det kan være interessant å teste ut bruk av ulikt antall celler, for eksempel høyere oppløsning i områder med høy risiko.

Det påpekes også at effekten av skog ikke er tatt høyde for. Skog har en bremsende effekt, og hvor stor påvirkning denne effekten har, kunne blitt undersøkt i en utvidet studie.

Les hele rapporten her

LES OGSÅ: Gir mer presis skredfarevurdering

LES OGSÅ: Slik kan skredvarslingen bli bedre

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Renhold


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: