Torsdag 23.9.2021 - Uke 38

Samarbeidspartnere

Denne uken åpnet det nye NTNU-ledete forskningssenteret som skal utvikle nye geofysiske metoder for overvåking av jorda med hensyn på geofarer og ressurser.


530x471 Landro MartinSenterleder og professor Martin Landrø. Foto: CGF

Mandag 14. desember åpnet det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Centre for Geophysical Forecasting (CGF) ved NTNU.

CGF skal utvikle nye metoder for bedre overvåkningsløsninger, basert på den solide geofysiske kompetansen som NTNU og Norge besitter etter flere tiår med oljeleting og -produksjon.

Forskningen har et potensielt bredt nedslagsfelt. Eksempler på områder der bedre prognoser vil komme godt med, er jordskjelv, ras, kartlegging av vannressurser, hydrokarboner og tilhørende lagring av CO2.

Senteret skal teste nye, enklere og billigere måter å overvåke endringer i jordoverflaten, både over og under vann.

CGF skal ledes av NTNU-professor Martin Landrø, og de fire instituttene ved NTNU vil samarbeide med NORSAR og JAMSTEC, NORSARs japanske søsterorganisasjon.

Bedre overvåking av geofarer

I senterets første pressemelding forteller Landrø at CGF blant annet vil jobbe med å forbedre løsninger for overvåking av ustabile fjellpartier som Åkerneset i Stranda kommune.

- I framtida vil vi til å få stadig flere slike rasutsatte steder med behov for overvåking og varsling, sier Landrø.

Vi kan også vente oss flere ras i fremtiden knyttet til kvikkleire. Kvikkleire er mye utbredt i de områdene som var nediset under den siste istiden. Saltet fra det opprinnelige havvannet, har holdt kvikkleireholdige lag stabile i lang tid, men når leira utsettes for ferskvann i form av nedbør og grunnvann, vaskes saltet ut. Resultatet er en ustabil struktur som lett kan forstyrres og resultere i ras.

530x352 NVEVurdering av risiko for kvikkleireskred krever god kunnskap om utbredelsen av kvikkleire i grunnen. Her fra skredet ved Alta i juni 2020. Foto: Anders Bjordal / NVE

Også her kan CGF bidra gjennom å utvikle nye, forbedrede metoder for å bedre kartlegge slike rasutsatte områder.

- På samme måte som røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder revolusjonerte medisinen, kan bildediagnostikk ved hjelp av lyd, lys og akustikk i kombinasjon med sensorteknologi, revolusjonere måten vi får data om jorda på, forklarer senterlederen.

Det overordnede målet er å utvikle metoder som kan sikre langt mer kontinuerlige og omfattende overvåkningsprogram. Én måte å få til dette på, er ved å ta i bruk eksisterende infrastruktur som fiberoptiske kabler som allerede «ligger klare» i bakken.

- Nå vil vi ved NTNU bruke lyssignaler i disse kablene til å lese om det er eller har vært uvanlig aktivitet i området. Lyd fra maskiner, mennesker og dyr, eller trykkforandringer fra jordskjelv eller ras, setter spor i lyset som sendes gjennom kablene. Sporene registreres med følsomme fiberoptiske instrumenter, og kan derfor brukes til både å kartlegge og varsle unormal aktivitet.

- På denne måten får vi utvidet bruken av eksisterende kabler, til beste for oss alle. Denne måten å kartlegge havbunnen og jorda på kan bli viktige og billige supplement eller erstatninger til tradisjonelle metoder. Nå starter arbeidet med å se hvor langt det går an å utvikle teknologien, slik at kvaliteten på bildene også nærmer seg seismiske data, utdyper Landrø.

Statens vegvesen er blant aktørene som er interessert i denne teknologien. Bruk av fiberoptiske kabler langs veistrekninger der det er økt fare for ras, kan slike data bidra til bedre og raskere oversikt over hendelser.

Bilder av dypet

Et annet forskningsaspekt for CGF går ut på å gå i dybden. Bruk av elektromagnetiske bølger er en teknologi som har begynt å vise sitt potensial.

I 2019 publiserte forskere ved blant annet NTNU en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature der de demonstrere hvordan en kombinasjon av to elektromagnetiske måleteknikker ga et bilde av undersiden av en midthavsrygg ned til 120 kilometers (!) dyp.

530x835 DybdeIllustrasjonen viser jordskorpen ned til 120 kilometer under havoverflaten ved Mohnsryggen. Forskningen ble utført av blant andre NTNU og publisert i Nature i 2019. Illustrasjon: Johansen et al., 2019. Nature.

Landrø påpeker at denne teknologien kan erstatte dyre og krevende boreoperasjoner. Det er spesielt to formål der slike målinger kan være egnet:

Overvåking av CO2-lagre: Seismiske og elektromagnetiske målinger kan bidra til å kartlegge hvor den injiserte gassen kan lagres, og fortelle om hvorvidt den blir der eller migrerer. Dette er spesielt relevant i lys av Regjeringens satsing Langskip med snarlig lagring av CO2 i Aurora-feltet.

Dyphavsmineraler: Teknologien kan bidra i prosessen med å avdekke nye mineralforekomster på og under havbunnen. Samtidig vil systemene for overvåking bidra til økt sikkerhet. Les siste nytt om dyphavsmineraler her.

- Målet vårt er at det nye senteret skal kunne kartlegge farer og dermed bidra til å redusere dem. Det igjen skal kunne gjøre jorda tryggere og mer forutsigbar samtidig som kunnskapen kan legge grunnlaget for ny industri og nye arbeidsplasser. Det er i grunnen kunnskap for en bedre verden, avslutter senterleder Martin Landrø.

CGF er ett av seks geofaglige forskningsmiljøer som fikk SFI-status og finansiering av Norges forskningsråd over en periode på inntil åtte år fra og med denne høsten.

Les mer om SFI-tildelingene her

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: