Mandag 25.5.2020 - Uke 22
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Skjelvet hadde en magnitude på 4,9 og er forårsaket av aktiviteter ved LKABs gruvevirksomhet i Kiruna.


530x353 KIrunaMalmkroppen i Kirunagruven består av magnetitt og er om lag 80 meter bred, 4 kilometer lang og strekker seg minst 2 kilometer ned i grunnen. Foto: LKAB

Natt til mandag rystet et jordskjelv Nord-Sverige med episenter ved gruveselskapet LKABs gruver i Kiruna.

​Sättningarna kändes av rejält både i samhället och under jord varför gruvan i Kiruna utrymdes. Dessa inträffade kl. 03.11 i liggväggen, block 22, 1108 meters avvägningsnivå. Vid tillfället befann sig 13 personer under jord och dessa utrymdes.

Dette opplyser selskapet i en pressemelding.

Skjelvet er menneskeskapt («indusert») og ble altså utløst som følge av selskapets uttak av jernmalm fra de underjordiske gruvene.

Til svenske Aftonbladet forteller Björn Lund, seismolog ved Uppsala universitet at skjelvet var det kraftigste i Sverige siden 2008. Deretter må man tilbake til 1986 for å finne et tilsvarende jordskjelv.

Lund sier videre at det [induserte jordskjelvet] blir verre jo dypere gruvevirksomheten foregår.

- Det er en observasjon vi vet fra hele verden, at jo dypere man går, desto større blir spenningene.

Skjelvet ble målt til en styrke på 4,9 av forskningsinstituttet NORSAR, som blant annet registrerte hendelsen ved målestasjoner i Troms og Finnmark (se illustrasjonen under).

530x331 SKjelvSkjelvet ble registrert på NORSARS målestasjoner i Troms og Finnmark. Illustrasjon: NORSAR

Volker Oye, seismolog ved NORSAR, kan bekrefte at skjelvet er menneskeskapt.

- Nesten alt av rystelser i nærheten av Kiruna er relatert til gruvedrift. Det gjelder også dette skjelvet, som er det største menneskeskapte som noensinne er registrert i Skandinavia, sier Oye.

Seismologen forteller videre at gruver er særlig utsatte for skjelv.

- I de fleste gruver justerer elastiske spenninger seg etter at gruvedriften har tatt ut materiale. Som regel fører dette til mikroskjelve der fjellet «knirker». Men av og til vil de vokse til større skjelv, og da kan for eksempel tunneler kollapse, forklarer Oye.

Det sistnevnte eksempelet kan utgjøre fare for liv, og mange gruver har derfor installert et nettverk av sensorer i gruvetunnelene for å følge med på uønskede seismiske hendelser og når det kan være trygt å returnere til et område som har hatt økt aktivitet i fjellet.

Oye og NORSAR har for øvrig jobbet mye med monitorering av nettopp gruver. Seismologen har blant annet publisert flere artikler om mikroskjelv i finske gruver.

NORSAR har også studert mange gruvesprengninger for å bedre være i stand til å skille mellom jordskjelv og sprengninger. Dette er blant annet viktig innenfor NORSARS arbeid med å overvåke kjernefysiske sprenginger.

NORSAR har i lengre tid brukt maskinlæring (også kalt kunstig intelligens) for å automatisk fange opp forskjellen på planlagte eksplosjoner i gruver, jordskjelv som følge av gruveaktivitet – og jordens egne skjelv. 

Les pressemeldingen fra NORSAR

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0620


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: