Onsdag 1.4.2020 - Uke 14
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

 - Det er viktig at myndighetene har kunnskap om de nye funnene, sier NGU-geolog.


530x318 Norgei3DStuoragurra-forkastningen trer tydelig frem på den ellers nokså flate Finnmarksvidda. Illustrasjon: NGU / Norgei3D.no

Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har de siste årene utført feltarbeid langs Stuoragurra-forkastningen i Troms og Finnmark for å bedre datere dens alder og når de største jordskjelvene den har dannet har opptrådd.

Under den nordiske vinterkonferansen tidligere i år fortalte NGU-forsker Lars Olsen at forkastningen består av tre segmenter som har blitt dannet etappevis i etterkant av den siste istiden.

- Det nordlige segmentet er yngre enn 4 000 år, det sørlige segmentet drøyt 1 280 år, og den midtre delen kan ha vært aktiv for mellom 700 og 900 år før nåtid, sa Olsen.

Nå hevder NGU at forkastningen er dannet langt senere enn tidligere antatt. De opptil syv meter høye skrentene som ligger på den ellers flate vidda skal ha blitt dannet i hovedsak som følge av minst tre kraftige skjelv.

- Det er viktig at myndighetene har kunnskap om de nye funnene ved planlegging av ny infrastruktur. Skjelvene er så overraskende unge at vi også må prøve å forstå geologien på nytt, sier NGU-forsker Odleiv Olesen.

- Undersøkelsene tyder på at bergspenninger i jordskorpa kan utløse store jordskjelv også i et tilsynelatende stabilt Norge.

530x386 OlesenOdleiv Olesen. Foto: Ronny Setså

Alderen til de store skjelvene er nå datert til mellom 700 og 4 000 år før nåtid.

- Vi har lenge trodd at de store forkastningene, som strekker seg i sørvestlig til nordøstlig retning ved Masi i Finnmark, oppsto rett etter siste istid for 10 000 år siden. Det var en teori basert på at det fant sted store bevegelser i bakken som følge av landhevingen da isen trakk seg tilbake. Teorien ble blant annet understøttet av dateringer av tilsvarende forkastningssoner på svensk side. Senere fant vi at hendelsene måtte ha skjedd for mindre enn 6 300 år siden, og nå altså; et siste stort skjelv så sent som i middelalderen, 1100 - 1200-tallet, forklarer Olesen.

530x550 KartDe unge forkastningene er markert i rødt, forkastningssonen i grønt. Fargede sirkler markerer kjente skjelv registrert av NORSAR. Illustrasjon: NGU

- Resultatene i den nye studien indikerer at store jordskjelv kan opptre hyppigere i nordlige deler av Skandinavia enn tidligere antatt. Derfor blir det viktig å ta disse nye opplysningene på alvor, og samtidig gå videre i kartlegging og forskning, påpeker Olesen.

Det siste skjelvet registrert av NORSAR målte 2,0 i desember 2017.

LES OGSÅ: Skandinavias kjempeskjelv

Stuoragurra-forkastningen er en del av en nærmere to millliarder år gammel svakhetssone som fortsetter gjennom de nordlige delene av Sverige og Finland.

Les mer på NGUs nettsider

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 0420


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: