Mandag 29.11.2021 - Uke 48

Samarbeidspartnere

En ny doktorgradsavhandling viser hvordan klimagassutslippene ved produksjon av metaller fra manganmalm basert på hvilken type malm en velger samt størrelsen av malmen.


530x279 ManganskorpeUndersjøisk fjellskråning dekket av manganskorpe. Innfelt bilde: Et 20 cm langt snitt gjennom skorpen. Foto: Rolf B. Pedersen

- For å bidra til å nå klimamålene må metallindustrien senke utslippene sine, forteller Trine Asklund Larssen til nettavisen Gemini.no.

Larssen forsvarte nylig doktorgraden sin ved NTNU som omhandlet prosessering av manganmalm.

Ifølge Gemini.no står metallproduksjonen for ti prosent av Norges klimagassutslipp. En del av denne produksjonen omfatte legeringer som inneholder mangan. Mangan anvendes først og fremst til produksjon av stål.

Den ferske doktoren undersøkte to typer manganmalm fra Gabon og Sør-Afrika for å se hvor store klimagassutslipp de bidro med under prosessering, som innebærer at malmen varmes opp i ovner sammen med karbon (koks).

- Råmaterialene tilføres fra toppen av ovnen og gravitasjon gjør at de beveger seg nedover. Elektrisk energi via elektroder gjør at temperaturen nederst i ovnen er veldig høy, forklarer hun.

Råmaterialene smelter til slagg, og nederst i ovnen reagerer slagget med karbon og produserer metall.

- Det skjer veldig mange reaksjoner i ovnen, men noen få gir store utslag på energiforbruk og CO2-utslipp. Spesielt viktig er noen reaksjoner mellom malmen og gassen som finnes i ovnen.

Larssen fant ut at to typene malm oppførte seg annerledes i ovnene. De gjennomgikk ulike typer reaksjoner som foregikk ved ulike temperaturer og hastigheter.

Malmen fra Gabon viste seg å forbruke mindre energi og hadde lavere utslipp av klimagasser enn malmen fra Sør-Afrika.

Larssen har videre demonstrert at begge malmene krever lavere energiforbruk og har lavere utslipp hvis størrelsen er mindre.

– Mange hensyn skal tas ved valg av malm til produksjonen. Dette inkluderer energiforbruk og klimagassutslipp, men også sammensetning av produktet og ikke minst sikkerheten i produksjonen. Generelt må industrien bruke en blanding av ulike malmer for å innfri disse kravene, avslutter Trine Asklund Larssen.

Prosjektet er tilknyttet forskningssenteret HighEFF som har et budsjett på 400 millioner kroner til og med 2024. Senteret har hele 38 partnere, deriblant forskningsaktørene NTNU, SINTEF og Nord Universitet og industriaktørene Equinor, Hydro, Alcoa, Elkem og Glencore Nikkelverk.

Mangan

 

Mangan er det hyppigst forekommende d-metallet i jordskorpen etter jern. Jordas kjerne er antatt å inneholde 1,5 prosent mangan; i jordskorpen er innholdet 95 ppm (parts per million).

 

Norges nasjonalstein thulitt får sin rosa farge på grunn av et høyt innhold av mangan.

 

Det finnes store forekomster av mangan i dyphavet i form av manganknoller og manganskorper. Disse kan potensielt være økonomisk drivbare i forbindelse med gruvedrift i dyphavet.

 

LES OGSÅ: Manganskorper i dyphavet

 

I Norge produseres raffinerte manganlegeringer til stålprodusenter over hele verden av Eramet Norway.

 

Kilde: snl.no

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: