Lørdag 23.10.2021 - Uke 42

Samarbeidspartnere

For å nå FNs bærekraftmål og gjennomføre det grønne skiftet, trenger vi å øke mineral- og metallproduksjonen betydelig. Det innebærer mer kartlegging og flere gruver.


530x285 RåstofferTeknologiutviklingen leder til behov for stadig nye metaller og mineraler. Illustrasjon: NGU

Hvordan vil teknologiske fremskritt, klima- og energiutfordringer og en voksende befolkning påvirke oppgavene og hverdagen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og de internasjonale søsterorganisasjonene i fremtiden? Hvordan jobber en geolog i 2058? Og hvilke materialer og hvilke tjenester vil samfunnet kreve av ressursgeologene og kartleggerne da?

I en nylig utgitt publikasjon utgitt av The Geological Society of London har ledere og direktører av en rekke geologiske undersøkelser gått sammen for å forsøke å svare på dette og dermed også bidra til at vi kommer et skritt nærmere å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer med fokus på FNs bærekraftsmål.

Én av bidragsyterne er NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror.

I artikkelen Geology for society in 2058: some down-to-earth perspectives, forsøker Smelror å plassere de geologiske undersøkelsene i en verden som ligger 38 år frem i tid (og 200 år etter at NGU ble etablert).

LES OGSÅ: Mandater i endring

LES OGSÅ: Megatrendene som påvirker oss

Fokus på bærekraft

For fem år siden innførte FN et sett med nærmere 170 globale mål som frem mot 2030 skal bidra til å avskaffe fattigdom, sikre planeten og sørge for en bærekraftig fremtid for alle.

Smelror påpeker at mange av FNs bærekraftmål involverer konkrete tiltak der de geologiske undersøkelsene kan og bør spille en viktig rolle. Bærekraftmålene innebærer at vi må se helhetlig på det komplekse samspillet mellom atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren og litosfæren.

Fag som økonomisk geologi, hydrogeologi, geofarer og ingeniørgeologi vil dermed være helt essensielle, og tanken om bærekraft bør inngå i geofaglig utdanning og virke.

Morten Smelror trekker frem det norske kartleggingsprogrammet MAREANO som et eksempel. I dette programmet jobbes det tverrfaglig, og resultatene er nyttige innenfor mange områder.

MAREANO møter FNs bærekraftmål nummer 16, som er å «Conserve and sustainably use the oceans, seas and marine resources for sustainable development”.

Den grønne steinalderen

530x375 smelror ute2NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror har bidratt til publikasjonen om fremtiden til de geologiske undersøkelsene. Foto: Ronny Setså

Den tidligere NGU-direktøren har flere ganger påpekt at vi aldri har forlatt steinalderen. Råmaterialer fra berget har til enhver tid blitt tatt i bruk av mennesker, og det gjelder i dag mer enn noen gang tidligere.

De siste årene har det grønne skiftet fått stadig mer oppmerksomhet. Det grønne skiftet handler om at samfunnet skal fjerne seg fra avhengigheten av fossile drivstoff til fordel for fornybar energi. Grønne teknologier som solcellepaneler, vindturbiner og elbiler krever nye råvarer i form av ulike mineraler og metaller i mye større mengder enn tidligere. Figuren øverst eksemplifiserer dette.

Smelror skriver at vi frem mot 2058 vil se en økning i leting og investering i mineralproduksjon verden over. For land som opplever økning i velstanden og en voksende middelklasse, vokser også etterspørselen etter metaller.

Dette gjelder ikke bare tradisjonelle råmaterialer, men også «spesialmetaller» som sjeldne jordartsmetaller og andre kritiske grunnstoffer som inngår i det grønne skiftet og teknologiutvikling.

Mer spesifikt krever solcellepaneler arsen, bauxitt, bor, kadmium, kull, kobber, gallium, indium, jern, molybden, bly, fosfat, selen, silisium, tellur og titan. Moderne vindturbiner krever blant annet bauxitt, kobolt, kobber, jern og molybden. Sjeldne jordartsmetaller kommer i tillegg.

Et annet råstoff som opplever kraftig etterspørselsvekst, er litium. Litium inngår i de fleste moderne batterisystemer (som i elbiler). Litium utvinnes primært fra pegmatitter og fra saltflater (først og fremst i Sør-Amerika).

Morten Smelror påpeker at det finnes enorme mengder litium i sjøvann, men den lave konsentrasjonen gjør det svært kostbart å utvinne.

Om verden i 2050 årlig produserer 100 millioner el- og hybrid-biler med litiumbatteriteknologi, vil verdens litiumreserver tappes raskt. Det kan bremse den videre overgangen til fornybar energi.

I 2018 leverte sol- og vindkraft ca. ett prosent av verdens etterspørsel av energi. Om sol og vind skal erstatte fossilt brensel og kjernekraft fullstendig, vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og silisium for å bygge solcellepaneler og vindturbiner.

For å ha mulighet til å betraktelig øke produksjonen av slike metaller, trenger vi en mer grunnleggende forståelse av utbredelsen og kvaliteten av disse ressursene. Vi trenger mer kartlegging av ukjente territorier og bedre geologisk informasjon.

Mengdene metaller vi kan produsere i fremtiden, vil styre klimaet: Å bevege seg fra for eksempel firegradersmålet til togradersmålet, hever etterspørselen etter disse metallene betydelig, poengterer artikkelforfatteren.

Det finnes store forekomster av de fleste mineraler og metaller på planeten vår, men utbredelsen er svært ujevn. For eksempel forbruker Europa ca. 20 prosent av alle produserte metaller, men mindre enn 1,5 prosent av jern og 6 prosent av aluminium produseres på kontinentet. Dette kan lede til politiske, økonomiske og miljømessige utfordringer.

Økt grad av gjenvinning kan bidra, men vi vil fortsatt trenge å iverksette nye gruver. Da må vi oppnå bedre geologisk forståelse av lite utforskede områder, inkludert kartlegging av havbunnen som potensielt kan holde store metallforekomster med høye gehalter.

Med dette i bakhodet kan vi forvente at vi i 2058 har kartlagt det meste av jordoverflaten og mye av havbunnen grundig, skriver Smelror.

De geologiske undersøkelsene har en stor jobb foran seg.

Les hele Morten Smelrors artikkel her

Publikasjonen ble utgitt som en oppfølging av konferansen Resources for Future Generation arrangert i Vancouver sommeren 2018.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: