Tirsdag 9.3.2021 - Uke 10

Samarbeidspartnere

Morten Smelror tegner opp et bilde av hvilke globale endringer som vil påvirke etterspørselen etter ressurser som mineraler og metaller. Er videre vekst mulig?


530x353 Smelror inneNGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror har bidratt til publikasjonen om fremtiden til de geologiske undersøkelsene. Foto: Ronny Setså

Hvordan vil teknologiske fremskritt, klima- og energiutfordringer og en voksende befolkning påvirke oppgavene og hverdagen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og de internasjonale søsterorganisasjonene i fremtiden? Hvordan jobber en geolog i 2058? Og hvilke materialer og hvilke tjenester vil samfunnet kreve av ressursgeologene og kartleggerne da?

I en publikasjon utgitt av The Geological Society of London har ledere og direktører av en rekke geologiske undersøkelser gått sammen for å forsøke å svare på dette og dermed også bidra til at vi kommer et skritt nærmere å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer med fokus på FNs bærekraftsmål.

Én av bidragsyterne er NGU-forsker og tidligere leder Morten Smelror.

I artikkelen Geology for society in 2058: some down-to-earth perspectives, forsøker Smelror å plassere de geologiske undersøkelsene i en verden som ligger 38 år frem i tid (og 200 år etter at NGU ble etablert).

Ujevn tilgang på ressurser

En rapport fra 1972, The Limits of Growth, konkluderte med at basert på faktorer som økonomisk utvikling, befolkningsvekst og knapphet av ressurser, ville vi på et tidspunkt oppleve mangel på goder (inkludert mat), se en økning i forurensning (økologisk kollaps) og etter hvert en nedgang i den globale befolkningen. Resultatene var basert på datasimuleringer.

Smelror påpeker at spådommene ikke har vist seg å stemme (med unntak av estimatene av befolkningsveksten som per i dag er avtakende). Han påpeker samtidig at tilgangen på ressurser, som metaller og mineraler, er avgjørende for videre vekst for samfunnet.

Ettersom ressursene er ujevnt spredt ut over planeten vår, vil videre etterspørselsvekst gi store konsekvenser for både ressursrike og ressursfattige økonomier. Paradigmeskift i bruken av mineraler og materialer er en trend som vil føre til en intensifisert global ressurskonkurranse som kan være med på å skape nye verdensordener, mener artikkelforfatteren.

For eksempel vil landene Argentina, Bolivia og Chile kunne merke godt at de i dag sitter på mer enn 50 prosent av verdens ressurser av litium, et metall som i stadig økende grad blir etterspurt til produksjon av batterier til blant annet elbiler.

Kina kontrollerer på sin side store deler av verdens kjente forekomster av sjeldne jordartsmetaller som brukes innen høyteknologi.

Vil drive etterspørselsvekst

Befolkningsveksten påvirker flere av de globale trendene, inkludert etterspørselen etter ressurser. Ikke bare blir vi flere mennesker på planeten, men de som lever her i dag kan vente seg å leve lengre enn tidligere generasjoner. I tillegg blir vi rikere og forventer en høy(ere) levestandard. Dette i kombinasjon vil drive videre etterspørselsvekst etter ressurser, samt bidra til mer forurensing og økt bruk av landområder.

Økt etterspørsel av visse mineraler og metaller vil drive opp råvareprisene, som igjen betyr at tidligere uøkonomiske forekomster kan bli utnyttbare. Disse forekomstene har gjerne lavere gehalter, og vil kreve mer ressurser og energi for å utvinnes. Geologisk og teknologisk kunnskap blir viktigere enn noen gang for å kunne utvinne mer metaller fra lavkvalitetsforekomster, uten at de økologiske konsekvensene blir større enn nødvendig.

Dette gjelder også innen matproduksjonen. En voksende og rikere global befolkning vil kreve mer mat, som igjen vil legge beslag på større landområder og kreve flere ressurser som gjødsel og drivstoff. Vårt globale matfat, det være seg både landområder og hav, er preget av forurensning, og dette kan få konsekvenser for befolkningshelsen, påpeker Smelror.

Han peker på mikroplast i havet globalt og nitrogenutfordringer i Østersjøen som eksempler.

Teknologiske fremskritt avgjørende

Artikkelforfatteren hevder teknologiske fremskritt vil bli en sterkere pådriver frem mot 2058 enn hva det har vært tidligere. Ny teknologi kan hjelpe oss å forbedre kartlegging, overvåking og behandling av naturressurser og miljøet. Tiden fra patent til gjennomslag blir kortere og kortere. For eksempel tok det 76 år fra telefonen ble oppfunnet til halve befolkningen hadde tilgang på en. For smarttelefonen var denne tiden 10 år.

Smelror mener dette innebærer at deling av ny teknologi vil bli like viktig som utvikling av ny teknologi. De geologiske undersøkelsene bør bidra på dette området ved å promotere bruken av beste tilgjengelige teknologier for effektiv ressursutnyttelse. Han trekker frem nullutslippsteknologier som et eksempel på at kunnskaps- og teknologideling kan gå raskt.

Mange av megatrendene som vil prege verden frem mot 2058 er allerede godt i gang. De geologiske undersøkelsene må møte utfordringene og mulighetene disse trendene gir og ha forståelse for at teknologier endrer seg raskere enn noen gang tidligere.

Det er globalt en økt bevissthet og økt sosialt press for å handle bærekraftig, og de geologiske undersøkelsene burde være i forkant når det kommer til å ta i bruk de midlene og verktøyene vi har for å nå våre felles mål.

Les hele Morten Smelrors artikkel her

Publikasjonen ble utgitt som en oppfølging av konferansen Resources for Future Generation arrangert i Vancouver sommeren 2018.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

 

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Hypotese


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: