Onsdag 28.10.2020 - Uke 44
logo   144 000 besøkende i 2019

Samarbeidspartnere

Dypt under gruvene på Kongsberg kan det finnes betydelige mengder gull.


530x400 StuffStuff med større og mindre flak elektrum fra gruven Beständige Liebe på Kongsberg. Størrelse: 4 cm x 3 cm x 2,5 cm. Fra samlingen til Naturhistorisk museum i Oslo. Foto: Øivind Thoresen

Denne saken ble først publisert i januar 2020.

Sølvet på Kongsberg ble oppdaget på forsommeren 1623, og allerede i oktober samme år (!) var driften i gang. Driften fortsatte mer eller mindre kontinuerlig i 335 år fram til nedleggelsen av Sølvverket i 1958.

Mindre kjent er at det også ble funnet gull på Kongsberg, eller rettere sagt en legering av sølv og gull som kalles elektrum.

Allerede i 1630 ble det første funnet av elektrum gjort i gruven Braunschweig (virksomheten på Kongsberg var i begynnelsen dominert av tyskere). Etter hvert som årene gikk ble elektrum funnet i flere andre gruver.

I 1697 ble det gjort et svært interessant funn av elektrum i gruven Beständige Liebe. Optimismen var stor, og det ble investert betydelige beløp i et anlegg for å utvinne gullet. Litt dypere ned i gruven ble imidlertid alt av elektrum borte og i 1704 ble drømmen om gull oppgitt.

530x500 map goldKart over Kongsberg sølvdistrikt. Gule firkanter angir sølvgruver og -skjerp, mens grønne firkanter angir skjerp og gruver med kobber, sink og bly. De røde sirklene angir kjente funn av elektrum.

De betydelige investeringene som hadde blitt gjort ga et magert utbytte på noen få gullmynter. Man kan tenke seg hvilken skandale dette må ha vært. Fram til i dag har ingen våget å ta opp igjen ideen om å utvinne gull på Kongsberg.

I dag er det ikke lenger mulig å observere eller samle prøver av elektrum i gruvene i Kongsbergområdet. For å få informasjon om hvordan elektrum opptrer i felt må vi lese gamle rapporter og publikasjoner fra 1700- og 1800-tallet.

De gamle geologene som skrev rapportene, er alle samstemte - elektrum opptrer i eller i nær tilknytning til kvartsganger. Dette er vesentlig forskjellig fra hvordan sølvet opptrer, nemlig der hvor øst-vest strykende kalsittganger skjærer gjennom nord-sør strykende fahlbånd (soner i gneisene som er anriket på svovelkis og magnetkis).

Vi har fått tilgang til håndstykker med elektrum fra samlingene til Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg, Naturhistorisk museum i Oslo og Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Når mikroskoppreparater av elektrumprøvene studeres under mikroskop og sammenlignes med prøver av sølvmalmen fra Kongsberg, kommer det tydelig fram at det dreier seg om to forskjellige typer malmer.

Elektrum opptrer vanligvis i tynne flak adskilt fra andre malmmineraler, mens gedigent (rent) sølv opptrer sammen med en rekke andre malmmineraler. Videre inneholder noen av elektrumprøvene mineralene hessitt, bournonitt og boulangeritt – mineraler som aldri har vært beskrevet fra sølvmalmen på Kongsberg.

Både informasjon fra gamle rapporter og undersøkelser av gamle museumsstuffer med elektrum tyder på at malmen med elektrum er av en annen type enn den vanlige sølvmalmen. Kan det være noen sammenheng mellom sølvet som er bundet i elektrum og det normale sølvet?

Før vi svarer på dette spørsmålet, skal vi se på hvordan sølv og gull kan transporteres omkring i jordskorpen. Både sølv og gull er tungløselige i vann. Men hvis vannet er varmt og rikt på svovel vil både sølv og gull kunne danne vannløselige komplekser med svovel. Oppløst i svovelholdig vann kan sølv og gull derfor transporteres over betydelige avstander.

En rimelig antagelse er at elektrum i prøvene vi har undersøkt ble utfelt fra varmt, svovelholdig vann.

530x458 SølvPreparat for mikroskop/mikrosonde-analyse av sølvåre fra Kongsberg. Sølvåren er markert med rød strek. Grå mineralkorn i sølvåren er sølv, samt andre malmmineraler. Hvitt mineral er kalsitt. Fra samlingen til Norsk Bergverksmuseum. Foto: Norsk Bergverksmuseum

Sølv lar seg også løse opp i varmt vann rikt på klor, og det er nettopp fra varmt, klorholdig vann at man mener at sølvet på Kongsberg har blitt utfelt. Gull er derimot lite løselig i klorholdig vann.

Detaljerte undersøkelser av elektrum ved bruk av elektronmikrosonde (et instrument som kan gjøre kjemiske analyser av små områder i et mineral) gir et spennende resultat. Noen korn av elektrum viser en kjemisk sonering, med en kjerne rik på sølv og en rand som er rikere på gull.

En nærliggende tolkning av en slik sonering er at kornet av elektrum var homogent med samme forhold mellom gull og sølv langs randen som i kjernen, da det opprinnelig ble utfelt fra en svovelholdig løsning.

Soneringen tyder på at kornet, etter at det opprinnelig ble dannet, ble utsatt for en prosess som trakk sølv ut av mineralet, mens gull ikke ble påvirket. Det at sølv ble trukket ut mens gull var upåvirket tyder på at denne prosessen ble forårsaket av varmt, klorholdig vann.

Sølvet som ble løst opp kunne så bli transportert bort med det klorholdige vannet for å bli avsatt som gedigent sølv et annet sted.

Observasjonene vi har gjort her kan tyde på at i hvert fall noe av sølvet på Kongsberg på et tidligere stadium har vært bundet i elektrum.

Totalt ble det utvunnet 1 350 tonn sølv fra gruvene på Kongsberg. Hvis mye av dette sølvet tidligere var bundet i elektrum betyr det at det må være betydelige mengder av gull igjen nede i dypet.

530x777 Fig.zoningKjemisk sonerte korn av elektrum. De grå kjernene av kornene har høyere innhold av sølv og lavere innhold av gull enn de lysere områdene langs randen av kornene, som er rikere på gull. Grunnen til at kornene er rikere på gull langs randen er at mye av sølvet har blitt avgitt til omgivelsene.

Kåre Kullerud er konservator i geologi ved Norsk Bergverksmuseum. Torsdag 9. januar presenterte han de nye undersøkelsene under det nordiske geologiske vintermøtet i Oslo.

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 Ikke veldig spesifikt


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: