Lørdag 21.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet kan følges minst én kilometer ned i bakken. Det viser analyser av to lange kjerneboringer.


530x387 KartKartet viser utbredelsen av bergartene i Fensfeltet. De sjeldne jordartsmetallene opptrer i den mørkeblå karbonatitten. Kart: Sven Dahlgren

28. februar presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) og regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold resultatene av to dype kjerneboringer i Fensfeltet i Telemark.

- Fensfeltet inneholder metaller for det grønne skiftet, og forekomsten er muligens Europas største hva gjelder sjeldne jordartsmetaller (REE), sa regiongeolog Sven Dahlgren under et åpent møte ved Fylkeshuset i Skien.

530x335 dahlgrenSven Dahlgren (til høyre) sammen med fylkesordfører i Telemark Sven Tore Løkslid. Foto: Ronny Setså

Fensfeltet er et fem kvadratkilometer stort område i Nome kommune i Telemark. Bergartene representerer en 580 millioner år gammel kalksteinsvulkan.

Feltet har de siste årene blitt grundig kartlagt. Våren 2017 bevilget regjeringen åtte millioner kroner til nye undersøkelser av feltet, og de nye lange kjerneprøvene er en del av dette arbeidet som skal være med på å undersøke ressurspotensialet.

Det er GeoDrilling som har boret de to hullene på oppdrag av NGU som er prosjektansvarlig.

Og et av de viktigste spørsmålene som ble stilt i forkant av kjerneboringene ble svart, boringene har bekreftet at forekomsten av metallene kan følges helt ned til 1 000 meter under overflaten. Det utelukker ikke at ressursene går dypere.

Boringene ble også gjennomført for å få en bedre oversikt over den romlige fordelingen av metallene, og hvilke metaller som opptrer.

Gjennomsnittsgehalten i forekomsten er ifølge Tom Heldal i NGU ikke drivverdig i dagens marked, men enkelte partier har forhøyede konsentrasjoner.

Ifølge Dahlgren ble det oppdaget mest av REE-metallene lantan og cerium, som har en lav markedpris. Men det ble også påvist tilstedeværelsen av de mer kritiske (og verdifulle) metallene neodym, dysprosium og europium.

Mediangehalten i de to kjerneprøvene var henholdsvis 1,08 og 1,70 vektprosent TRE2O3 (Totale Rare Earth Oxide). Maksimalverdiene var henholdsvis 10,17 og 5,18 vektprosent.

530x204 KjerneprøverBildet viser noen av kjerneprøvene fra Fensfeltet. Foto: NGU

Høyteknologi og grønn energiproduksjon

Sjeldne jordartsmetaller er et samlebegrep som brukes om 17 grunnstoffer som inngår i mange komponenter i høyteknologiske produkter og grønn energiproduksjon, deriblant i vindturbiner, elmotorer, smarttelefoner, harddisker, sparepærer og mye mer.

Sjeldne jordartsmetaller fått økt interesse etter at EU i 2010 la frem sitt strategiske mål om «smart, bærekraftig og inkluderende vekst» der sikker tilgang på kritiske metaller og mineraler står høyt på agendaen.

På global basis er produksjonen av sjeldne jordartsmetaller svært ubalansert, der Kina står for mellom 80 og 90 prosent.

Lang historie

Utnyttelsen av Fenfeltets ressurser startet lenge før noen tenkte tanken på at de representerer restene av en gammel vulkan. Fra ca. 1650 til 1927 ble det utvunnet jernholdig malm, og i perioden 1953 til 1963 ble søvitt og dolomitt brutt for produksjon av niob ved Norsk Hydro.

I mellomtiden, i 1921, foreslo geologen Waldemar Brøgger at kalksteinene ved Fen kunne ha vulkansk opprinnelse. Han fikk lite gehør for denne hypotesen, før det på 1960-tallet ble bekreftet av engelske geologer at vulkaner kan spy ut kalkholdig lava.

Kalksteinsvulkanen ved Ulefoss oppsto i prekambrium for 580 millioner år siden. På denne tiden ble Baltika og tilstøtende kontinenter brukket opp, og havet trengte inn over det den gangen flate slettelandskapet.

Kalkholdig magma steg opp mot overflaten, og skapte underveis flere unike dyp- og gangbergarter; melteigitt, vipetoitt, søvitt og damtjernitt. Den gamle gneisen i høyere lag ble omdannet under oppstigningen av magmaen, og gruppen av de omvandlede bergartene kalte Brøgger fenitt.

I dag vet vi at de fleste store forekomster av sjeldne jordartsmetaller finnes i nettopp karbonatitter (vulkanske kalkbergarter).

Thorium

Fensfeltet inneholder også store mengder thorium, et radioaktivt grunnstoff som i fremtiden potensielt kan brukes som brensel i kjernekraftverk.

Heldal bemerket imidlertid at konsentrasjonene av både thorium og uran var lave i borekjernene. De thoriumrike forekomstene befinner seg i den østlige rødbergittbergarten.

Midlene til de nye undersøkelsene ble bevilget mye takket være omfattende kartleggingsarbeid på overflaten ledet av regiongeologen, samt «iherdig» politisk innsats fra regionale og lokale politikere i Telemark.

Eksempler på bruk av sjeldne jordartsmetaller

 

Yttrium: I lasere, TV- og dataskjermer
Lanthan: I batterier til hybridbiler
Promethium: I selvlysende maling
Europium: Gjør euro-sedlene fluoriserende
Samarium: Fanger nøytroner i atomreaktorer
Gadolinium: I kontrastvæske for MR-røntgen
Neodym: I supermagneter til vindmøller
Cerium: I katalysatorer
Dysprosium: Gjør at supermagneter kan tåle varme


Kilde: NGU

Hele rapporten om Fensfeltet kan du lese her

Fensfeltet

530x353 BoringGeoDrilling stod for boringene i Fensfeltet. Foto: Sven Dahlgren

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: