Canadiske forskere har utviklet en ny metode for å påvise mineralforekomster i bakken ved å undersøke sporstoffer på overflaten.
Kan gasser i snøen indikere malmforekomster i undergrunnen? Foto: Geoscience BC
Forskere ved den canadiske organisasjonen Geoscience BC publiserte nylig en forskningsrapport som viser at mineralforekomster i bakken påvirker det lokale jordsmonnet, snølaget og floraen.
De har gjort geokjemiske undersøkelser ved to kjente mineralforekomster på Vancouver-øya vest i Canada der målet har vært å påvise forekomstene uten bruk av geofysiske metoder eller boringer.
Én av metodene gikk ut på å dekke trær med plastposer. Fuktigheten fra trærne ble samlet opp over tid, og sendt til analyse. Videre ble gassmolekyler i jordsmonnet analysert ved å grave ned små «samlere» som ble liggende over flere måneder. Det ble også hentet inn snøprøver.
Analyser av halogener (fluor, klor, brom og jod) i prøvene bekreftet tilstedeværelsen av malmforekomster (gull, sølv, kobber, bly og sink) i bakken.
- Hvert grunnstoff eller molekyl i bakken gir forskjellig signatur i det overliggende jordsmonnet og vegetasjonen. Ettersom mye av British Columbias mineralforekomster er dekket av skog, kvartære avsetninger og vulkanske bergarter, kan en økt forståelse av disse signaturene være til nytte for videre mineralleting, skriver forskerne i rapporten.
Fordelene ved å ta i bruk slike geokjemiske metoder for kartlegging og leting, er at de er enkle, rimelige og har minimal påvirkning på miljøet, sammenliknet med geofysiske letemetoder og boringer.
Forskerne påpeker samtidig at de nye metodene enn så lenge kun har vist seg nyttige i de områdene og på den faunaen som er undersøkt. Videre forskning må gjøres før metodene også kan brukes andre deler i landet og ellers i verden.
Kjent i Norden
Malmleting i snø er også en metode vi kjenner til i vår del av verden. Finlands geologiske undersøkelse lanserte for en tid tilbake et forskningsprosjekt der de undersøkte nettopp hva snødekket kan fortelle oss om forekomster i dypet.
Undersøkelsene viste at metoden var i stand til å påvise en allerede kjent forekomst, i tillegg til at forskerne fikk indikasjoner på en ny, ukjent forekomst.
Kartlegging med snøprøvetaking har også blitt testet ut ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) på 1990-tallet, men det ble da raskt avklart at metoden ikke ga tilfredsstillende resultater.
LES OGSÅ: Malmleting i snøen
