Tirsdag 17.9.2019 - Uke 38
logo   128 000 besøkende i 2018

Samarbeidspartnere

Ole Humlum diskuterer i dette innlegget urban oppvarming, og stiller Pål Prestrud tre spørsmål.


Prestrud er ute med flere gjentakelser i sitt innlegg her på Geoforskning.no, som gir meg anledning til å stille ham tre enkle spørsmål. Det er naturligvis Prestruds suverene rett å beslutte om han vil svare eller ikke. Men hans siste innlegg gir anledning til å spørre hva han egentlig selv mener?

For det første så er det ikke fundamentale feil i vår artikkel om global temperatur og atmosfærisk CO2. Hadde det vært det, var den helt sikkert avvist allerede ved redaktørens første gjennomlesning og aldri akseptert til publikasjon. I mitt innlegg 24. mai viste jeg i en figur hvordan endringer i CO2 følger etter endringer i global temperatur, ikke kun for korte tidsrom, men også lengre perioder, som vi kjenner fra iskjernene.

Prestrud mener likevel at det må være feil, og at endringer i CO2 er årsak til endringer i global temperatur. For både fysiske og kjemiske systemer gjelder imidlertid at årsak må komme før effekt, så mitt første spørsmål til Prestrud er om han vennligst kan opplyse på hvilken tidsskala og med hvilke målte dataserier det kan demonstreres at endringer i global temperatur følger etter endringer i atmosfærisk CO2? Det må vel være et kardinalpunkt for hele CO2-hypotesen.

Deretter bringer Prestrud et temperaturdiagram fra Oslo 25. januar 2007 på banen, heller ikke for første gang. I mars 2012 svarte jeg første gang på Prestruds innvendinger om temperaturinversjon på Forskning.no. I januar 2013 gjentok han uansett samme kritikk i tidsskriftet Utdanning (2013-1), men desverre ble jeg ikke gitt mulighet til at besvare kritikken av dette tidsskriftet, selv om det var snakk om et personlig angrep på meg. Trist nok er det slik «klimadebatten» foregår enkelte steder. Men i Geoforskning.no er det erfaringsvis høyere til loftet, så det gleder meg derfor at Prestrud velger denne gjentakelsen.

I forbindelse med det nevnte diagram (se Prestruds innlegg 12. juni ) skriver jeg i den refererte publikasjon følgende:

«På den valgte vinterdagen var temperaturen inne i Oslo 7-8 oC høyere enn  i det åpne landskapet utenfor. I Sørkedalen var den lokale vindretning sørlig, hvilket viser at den lave temperatur her er rettvisende, og ikke resultat av lokal ansamling av kald luft. Tilsvarende målinger foretatt om sommeren viser mindre forskjell, men likevel omkring 2 oC høyere inne i Oslo enn utenfor. Det er med andre ord ingen tvil om at tilstedeværelsen av en by generelt resulterer i høyere lufttemperatur, sammenliknet med forholdene hvis byen ikke eksisterte.»

Dette blir ifølge Prestrud til at jeg uten forbehold slår fast at årsaken til den høyere temperatur 25. januar 2007 i Oslo er urban oppvarming. Jeg mener ikke at det er det som objektivt fremgår av min tekst, men i høyere grad er Prestruds personlige tolkning av denne. Dermed er vi tilbake til det velkjente forholdet om at data og observasjoner kan tolkes forskjellig alt etter hvem som tolker.

Som supplement kommer her et analogt diagram for en sommersituasjon 10 august 2007. Mange flere eksempler, også fra andre byer, finnes fritt tilgjengelige på mitt nettsted www.climate4you.com. Også denne dagen ser vi at temperaturen inne i Oslo er høyere enn utenfor. I dette tilfelle kan vintertemperaturinversjon med lokal ansamling av kald luft vel neppe bidra til forskjellen?

530x296 OsloHeatIsland20070810 RUN2

Varmetoppen over Oslo er med andre ord ikke bare et vinterfenomen, men opptreder på alle årstider. Det er blant meteorologer gammel viten at byer gir anledning til en lokal, menneskeskapt temperaturøkning, en såkalt ’urban heat island’. Flere universiteter har endog faget ’byklima’ som del av pensum i naturgeografistudiet. Her er imidlertid det vesentlige poenget, at det nesten alltid er forskjell mellom by og land mht temperatur, samt at temperaturen som hovedregel er høyere i byen enn i det omkringliggende åpne land. Et raskt søk på ’urban heat island’ på Wikipedia vil vise at dette er et særdeles velkjent fenomen.

Dette leder til mitt andre spørsmål til Prestrud: Mener du at urban oppvarming ikke er en viktig del av tolkningen av temperaturprofiler målt på tvers av byer, eksempelvis Oslo?

Deretter fokuserer Prestrud i lang tid på et arbeid av den avdøde tyske forsker Beck, som jeg riktig nok kort refererte til i mitt svar 24 mai , men for øvrig ikke har noe å gjøre med. Blant annet skriver Prestrud at en bestemt figur fra denne artikkelen ‘gjentatte ganger’ er brukt av meg. Nå kan jeg naturligvis huske feil, men jeg erindrer ikke at jeg gjentatte gange har brukt denne figur. Derfor er mitt tredje spørsmål til Prestrud: Hvor og når har jeg brukt denne figuren?

Beck døde desverre innen han fikk ferdiggjort sin seneste analyse av de mange historiske CO2-dataene. Disse var gjennomført av anerkjente miljøer som også inkluderte nobelprisvinnere, og laboratoriene håndhevet interkalibrering og annen god praksis. Så jeg er langt fra overbevist om at dette materiale ikke fortjener en helt ny analyse.

Til sist henviser Prestrud til den mye kjente CO2-måleserien fra Mauna Loa, som han opplyser ligger langt unna menneskelige aktiviteter på en ‘fjelltopp’ på Hawaii. Med Geoforskning.nos geofaglige publikum i mente, kunne denne informasjonen muligens ha vært supplert med opplysning om at ‘fjelltoppen’ er en av de største aktive vulkaner på vår planet, og dermed en viktig kilde til utslipp av CO2. Derfor bruker man mye tid ved Mauna Loa observatoriet på å sortere de målinger fra, som kan tenkes å være påvirket av vulkanen. Det er med andre ord ikke nok kun å velge et sted langt unna menneskelig aktivitet, også naturen selv har mange utslipp av CO2, og stedvis betydelige. For at det ikke skal herske noen tvil, bør det samtidig understrekes at den resulterende måleserien fra Mauna Loa viser samsvar med tilsvarende målinger foretatt andre steder på planeten.

I klimadebattens mange store og små saker er stor varsomhet derfor på sin plass av minst to årsaker: 1) Det som teller i vitenskap er som kjent ikke hvilken forklaring som for tiden støttes av flest, men hvem som har rett. 2) Forskningshistorien viser at vitenskapelig fremskritt i begynnelsen nesten alltid fremstår som kontroversielle og stridende mot flertallets oppfatning.

Dette siste punktet medfører naturligvis ikke at man på langt sikt alltid vil få rett, bare fordi man argumenterer for et alternativt synspunkt. Men jeg noterer meg med interesse at Prestrud og andre med stor iherdighet debatterer artikler forfattet av mine kolleger (ikke våpendragere; det er en besynderlig terminologi Prestrud tidvis benytter seg av) og jeg selv, som svært effektivt sprer kjennskapet til disse her i Norge og andre nordiske land. Det er jeg takknemlig for. Tydeligvis anses våre artikler ikke som betydningsløse, selv om Prestrud mener at vi skaper ‘forvirring’. Men hvis ‘forvirringen’ dermed nå ligger på et høyere plan enn tidligere, er det jo et viktig skritt i den riktige retning. Det må imidlertid den enkelte leser avgjøre for seg selv.

Det er ikke kun mine kollegaer og jeg som er betenkelige ved dagens ensidige klimafokus på atmosfærisk CO2, men også andre publikasjoner med alternative synspunkter om klima dukker nå jevnlig opp. Eksempelvis publiserte International Journal of Modern Physics 30. mai en artikkel som argumenterer med at CO2 i nyere tid ikke har betydning for den globale temperaturen. Det er for tidlig å konkludere noe sikkert, men det viser i det minste at forskningen om atmosfærisk CO2 og global temperatur så langt fra er avsluttet. I tillegg kommer det større og større avvik mellom klimamodeller og faktisk temperatur, hvilket i seg selv representerer et stort og voksende tankekors. Hele CO2-korthuset vakler tydeligvis.


 

Referanser
Humlum, O.  2012. CO2 globalt og i Oslo. Forskning.no. 20. mars, 2012. http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/316521

Qing-Bin Lu 2013. Cosmic-Ray-Driven Reaction and Greenhouse Effect of Halogenated Molecules: Culprits for Atmospheric Ozone Depletion and Global Climate Change. International Journal of Modern Physics B, Vol. 27. DOI: 10.1142/S0217979213500732

Samarbeidspartnere

Nyhetsbrev

captcha 

200 ledige stillingerb

200 Tips oss

200 Fortell om din forskning

 

 Ukens PhD comics

250x166 phd012113s


Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å

Om: Info om Geoforskning.no

Annonsere: Informasjon og priser

Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss

Webløsning ©2013-15 av Web Norge. Skjerm: