Tilbakekoblingsmekanismer kan sende klimaet ut av likevekt. Derfor må vi strebe etter å nå 1,5-gradersmålet, skriver Svein Eggen.
Illustrasjon: Steffen et al., 2018
FNs klimapanels (IPCC) rapport om «Global warming and 1.5 °C» fikk meg til å grave frem en nylig publisert artikkel av Steffen et al. - Trajectories of the Earth System in the Anthropocene*.
I artikkelen sammenligner de dagens klimautvikling med tidligere tiders varmehendelser og analyserer spesielt tilbakekoblingsmekanismer som utløses av økende global temperatur.
Hovedtesen er at man med økende global temperatur risikerer å krysse grenser som utløser selvforsterkende mekanismer i jordsystemet. Mekanismer som vil forsterke klimautviklingen er for eksempel utslipp av metan på grunn av tining av permafrost, smelting av isbreer og endring i havstrømmer.
Ut fra deres analyse inntrer det en «planetary threshold» rundt ca. to grader global oppvarming – etter dette blir den samlede effekt av disse tilbakekoblingsmekanismene så stor at jorda drives irreversibelt inn i en «hothouse earth» tilstand med et klima som minner om de forhold som var gjeldende i midt pliocen (da var det 2 - 3 grader varmere og 400 - 450 ppm CO2 i atmosfæren) eller enda verre i midt miocen (4 - 5 °C varmere).
Det som har kjennetegnet kvartær er veksling mellom istider og relativt varme mellomistider (blå området i figuren over) – og dette som vi vet, drevet av langsomme endringer / syklisitet i solinnstrålingen. CO2-konsentrasjonen varierte i dette tidsrommet innen et smalt bånd fra 250 til 380 ppm.
Det som videre kjennetegner klimaendringene i denne perioden var at de var langsomme nok til at jordsystemet var i tilnærmet likevekt.
Når vi leser IPCCs analyser så får en inntrykk av at en ut fra de utslippsscenarier som velges, kan «bestemme» hvilken global oppvarming vi ender opp med.
«Tipping elementene» til Steffen åpner for en mer ikke-lineær utvikling der vi driver vekk fra mulighetene for å stabilisere temperaturøkningen og ender opp i en «hothouse» situasjon uansett hva man gjør med utslippene etter et visst punkt.
Dette er i så fall dramatisk og vil ha stor effekt på livsbetingelsene på jorda. Vi vet at oppvarmingshendelsen i midt miocen var preget av 4 - 5 °C temperaturøkning og opp mot 60 meters økning i havnivå.
Når vi ser på de tiltak IPCC mener er nødvendig for å begrense temperaturøkning til 1,5 °C, så er det lett å hevde at dette målet er ren science fiction. Arbeidet til Steffen et al. bør imidlertid anspore oss til å behandle 1,5-gradersmålet som noe vi er tvunget til å strebe etter.
Gjør vi ikke gjennomgripende forandringer i løpet av de neste 10 - 20 årene så kan vi risikere at jordsystemet selv tar over styringen. Eller vi kan selvsagt håpe på at Steffen et al. tar feil.
* Steffen et al (2018) Trajectories of the earth system in the Anthropocene. PNAS http://www.pnas.org/content/early/2018/07/31/1810141115
Redaktør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.å
Annonsere: Informasjon og priser
Kontakt: Kontaktinformasjon Tips oss
Kommentarer (5)
Arvid Oen
Svar
Thomas Husebø
Klarifisering av "temperstur null" :
Det at temperatur "null" ble satt i 1850 er bare en referanse. Hadde vi satt varmeperioden i middelalderen som "null" i stedet, (år 900 ca 0,1 grader varmere enn i 1850), så måtte vi kalt målet for noe sånt som "1,4 gradersmålet" for å reflektere det samme.
Poenget er at det blir varmere, og det blir en varmere klode enn noe mennesket noen gang har opplevd. Denne varmingen kan i dag bare forklares ved CO2 utslipp.
Svar
Geir Aaslid
Det siste hundreåret med 1 grads oppvarming har skjedd samtidig med en helt unik velstandsutvikling for menneskeheten.
Nå er IPCC-leiren ute med den fikse ideen om at vi derfor må hindre den neste halve graden med oppvarming, koste hva det koste vil.
Dette skje med modellert argumentasjon på CO2-hypotesen som først ble falsifisert av The Grand Hiatus (ca 1940-76 med - 0,3 C), og deretter av The Hiatus (1998 til nå). Hiatus betyr pause, brukes av klimaforskningen på perioder uten signifikant global oppvarming.
Troverdigheten er overhodet ikke til stede i dette innslaget.
Svar
Steinar Jakobsen
Når man så dikter opp dette fantasifostret "Hothouse Earth", er dette ikke bare usannsynlig - men det gjør at hele historien plutselig velter over i genren FANTASY. Men for all del, det kan sikkert slå an hos tenåringer som er hjernevasket om klimafarene i vårt PK-undervisningssystem.
Svar
Peter Schoubye
Iskernemålinger viser også, at temperaturen mindst 4 gange i de sidste 10.000 år har været væsentligt højere end i dag, og at temperaturen i sidste mellemistid for 150.000 år siden var op til 4 grader højere end i dag - uden tegn på den selforstærkende effekt, som klima-alarmisterne skræmmer os med på grundlag af modelberegninger uden skyggen af faktuel evidens.
Svar